Kullosforgiftning: hvem som kan holdes ansvarlig
Hvem som har ansvaret for en kullosforgiftning, kommer an på hvor gassen kom fra og hvorfor. Er feilen ved boligens ildsted eller pipe, er det ofte eieren eller utleieren, som skal sørge for at fyringsanlegget virker. Er det selve apparatet som var farlig, kan produsenten eller importøren svare uten skyld etter produktansvarsloven. Skjedde forgiftningen på jobb, betaler arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring. Brukte du utstyret i strid med bruksanvisningen, kan erstatningen settes ned.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kullosforgiftning og ansvar: start med kilden
Kullos (karbonmonoksid) dannes når noe brenner med for lite luft. Gassen kan komme fra en vedovn, en gasspeis, en gassvarmer, et aggregat, en grill eller en bil som går på tomgang i en garasje. Fordi kilden varierer, varierer også hvem som kan bli ansvarlig.
Spør derfor først: Hva produserte gassen, og hvorfor kom den inn der folk oppholdt seg? Svaret peker som regel mot én av fire grupper.
- Eieren eller utleieren av boligen, hytta eller lokalet.
- Den som monterte eller reparerte anlegget.
- Produsenten eller importøren av apparatet.
- Arbeidsgiveren, hvis det skjedde i jobben.
Flere kan være ansvarlige samtidig. Da kan du kreve hele erstatningen fra hvem som helst av dem, og de gjør opp seg imellom etterpå.
Når eieren eller utleieren er ansvarlig
Eieren av et byggverk skal etter forskrift om brannforebygging § 6 sørge for at fyringsanlegget virker som forutsatt. Oppdages en feil som gjør anlegget farlig, skal det stenges til feilen er rettet. Eieren skal også gi feieren tilgang til hele anlegget. Kravet bygger på brann- og eksplosjonsvernloven § 6.
En utleier som lar leieren bruke en ovn med kjent feil, en pipe med sprekker eller et anlegg feieren har gitt avvik på, opptrer uaktsomt. Det samme gjelder den som leier ut en hytte med gassovn uten å sjekke at den er i orden. Har brannvesenet gitt pålegg om ildstedet, se hvem som betaler for utbedringen.
Eieren er ikke ansvarlig for alt. En skjult feil som verken eieren eller feieren kunne oppdage, gir normalt ikke ansvar etter uaktsomhetsregelen. Da må kravet rettes mot den som laget feilen.
Når montøren eller håndverkeren er ansvarlig
En montør som kobler en ovn feil til pipa, lager lekkasjer i røykrøret eller ikke følger monteringsanvisningen, kan bli ansvarlig. Firmaet svarer for feil de ansatte gjør i jobben, etter skadeserstatningsloven § 2-1. Ansvaret gjelder overfor alle som blir skadet, også gjester og leietakere som ikke bestilte jobben.
Når produsenten eller importøren er ansvarlig
Er det selve apparatet som er farlig, kan produktansvarsloven gi et ansvar uten skyld. Etter § 2-1 må produsenten erstatte skade når produktet ikke byr den sikkerheten en bruker med rimelighet kunne vente. Det tas hensyn til hvordan produktet er presentert og markedsført, og hvordan det kan ventes brukt.
Eksempler kan være en gassvarmer som slipper ut mer kullos enn den skal, en sikkerhetsventil som ikke slår ut, eller en terrassevarmer som selges uten advarsel om at den ikke skal brukes innendørs. Ansvaret gjelder også importøren og i noen tilfeller den som har satt navnet sitt på produktet. Kravet foreldes tre år etter at du fikk vite om skaden, mangelen og hvem produsenten er, og senest ti år etter at produktet ble satt i omsetning.
Når forgiftningen skjer på jobb, på hotell eller hos andre
Skjer forgiftningen i arbeidstiden, på arbeidsstedet, er det en yrkesskade. Arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring betaler uten at noen må ha skyld, etter yrkesskadeforsikringsloven § 10. Du må ikke vise hvem som har gjort feil.
På hotell, i et utleid lokale eller hos en vertsfamilie gjelder vanlig uaktsomhetsansvar. Den som driver stedet, har ansvar for at ildsteder og gassanlegg er trygge for gjestene. Forskrift om brannforebygging krever røykvarslere i boliger, men den nevner ikke kullosvarsler. At det ikke hang en kullosvarsler, er derfor ikke i seg selv et lovbrudd. Det er tilstanden på anlegget som teller.
Zainab og gassvarmeren på hytta
Zainab leier en hytte en helg gjennom en utleieside. Eieren Gunnar har en gassvarmer i stua og en lapp om at den skal brukes med vinduet på gløtt. Zainab gjør som det står. Om natten får hun og samboeren kraftig hodepine og kvalme, og de blir kjørt til sykehus med kullosforgiftning.
Undersøkelsen viser at varmeren hadde en defekt brenner. Gunnar hadde fått klage fra forrige gjest om at varmeren luktet rart, men gjorde ikke noe med det. Han har opptrådt uaktsomt og er ansvarlig.
Det viser seg også at modellen har en konstruksjonsfeil, og produsenten har kalt den tilbake. Zainab kan derfor også kreve erstatning fra produsenten etter produktansvarsloven. Hun er borte fra jobb i tre uker og taper 14 000 kroner utover sykepengene. Hun kan kreve beløpet av Gunnar eller av produsenten. Den som betaler, kan kreve en del tilbake fra den andre.
Hvis du brukte utstyret feil
Erstatningen kan settes ned etter skadeserstatningsloven § 5-1 når du selv har medvirket til skaden. Det er særlig aktuelt når en gassgrill, et aggregat eller en terrassevarmer brukes innendørs, i telt eller i en tett garasje, i strid med en klar advarsel.
Det skjer ikke automatisk. Var advarselen uklar eller manglet, kan det tale for produktansvar i stedet. Og har eieren gitt deg utstyret uten å si hvordan det skal brukes, deles ansvaret ofte. Barn under ti år får aldri erstatningen satt ned for egen medvirkning.
Kort oppsummert
- Ansvar for kullosforgiftning følger kilden: eier eller utleier, montør, produsent eller arbeidsgiver.
- Eieren skal sørge for at fyringsanlegget virker, og stenge det ved farlige feil.
- Et farlig apparat kan gi produktansvar uten skyld for produsent og importør.
- På jobb betaler yrkesskadeforsikringen, og feil bruk kan sette ned erstatningen i andre saker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.