Livet som fremtidsfullmektig: oppgaver, grenser og kontroll

Slik kommer en fremtidsfullmakt i bruk

Fullmakten er skrevet den dagen fullmaktsgiveren var frisk. Den begynner å gjelde senere. Etter vergemålsloven § 83 trer den i kraft når fullmaktsgiveren er i den tilstanden som § 78 beskriver: sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred, slik at vedkommende ikke lenger kan ivareta sine interesser på de områdene fullmakten dekker. Det er ingen myndighet som må si ja først. Fullmakten gjelder fra tilstanden inntrer.

Problemet er at ingen utenfor familien ser det på samme måte. Banken, Kartverket og kommunen vil ofte ha et dokument som viser at fullmakten faktisk gjelder. Derfor har loven en ordning med stadfesting. Etter § 84 kan fullmektigen be statsforvalteren om å stadfeste at fullmakten har trådt i kraft. Stadfesting er altså noe du kan be om, ikke noe du må. Mer om ordningen står i spørsmålet om stadfesting hos statsforvalteren.

Statsforvalteren skal stadfeste hvis fullmakten er opprettet i samsvar med formkravene i § 81 første ledd: skriftlig, med to vitner som var til stede samtidig og visste at dokumentet var en fremtidsfullmakt. Og fullmaktsgiveren må være i tilstanden i § 78. Stadfesting skal likevel ikke skje hvis det er klart at giveren manglet evne eller alder da fullmakten ble skrevet, at vitnene ikke oppfylte kravene, eller hvis det er grunn til å anta at du ikke er egnet som fullmektig. Du må legge frem fullmakten, bevis for at pårørende er varslet etter § 83 og en legeerklæring om tilstanden (§ 84).

Du må selv være minst 18 år og ikke under vergemål når fullmakten trer i kraft (§ 79). En virksomhet eller annen juridisk person kan ikke være fullmektig. Fullmakten kan peke ut en reserve som tar over hvis du blir forhindret.

Dette skal du gjøre som fullmektig

Hovedregelen står i § 85. Du skal handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgiverens interesser og rettigheter. Det betyr at fullmakten setter rammen for hva du kan gjøre, og at hvert valg skal gagne den som har gitt deg den. Dine egne ønsker, eller familiens, kommer i annen rekke.

Før du treffer en avgjørelse, skal fullmaktsgiveren høres hvis det kan skje uten betydelige vanskeligheter. Er fullmaktsgiveren så svekket at vedkommende ikke kan forstå sakens betydning, trenger du ikke høre. Men en person med moderat demens kan ofte si noe klokt om hvor hun vil bo eller hva hun vil bruke pengene på. Da skal du spørre.

Du skal holde fullmaktsgiverens midler atskilt fra dine egne. Det gjelder bankkonto, kort og kontanter. Bruk aldri en felles konto der pengene blandes. Du skal også oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon om avgjørelsene du tar. Kvitteringer, kontoutskrifter, kjøpekontrakter og korte notater om hvorfor du valgte som du gjorde, er det som gjør at du kan forklare deg senere.

Fullmaktsgiveren kan selv ha bestemt at du skal gi opplysninger eller føre regnskap overfor en tredjeperson, for eksempel en søster som ikke er fullmektig (§ 90 første ledd). Da er det en del av oppdraget ditt.

Hva du ikke kan gjøre

Fullmakten har tre typer grenser.

Den første er loven selv. Etter § 80 tredje ledd kan fullmakten ikke gi deg kompetanse til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang. Det samme gjelder andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov. Du kan altså ikke skrive testament for fullmaktsgiveren, og du kan ikke samtykke til at noen tvinges til noe.

Den andre er habilitet. Etter § 86 kan du ikke representere fullmaktsgiveren i saker der du ville vært inhabil som verge. Det er tilfellet når du selv, eller noen som står deg nær, har en interesse som strider mot fullmaktsgiverens. Skal huset selges til deg, til din ektefelle eller til din bror, er du inhabil. Unntak gjelder for sedvanlige gaver og for utgifter og vederlag, og for disposisjoner som fullmakten særskilt angir at du kan gjennomføre. I en inhabilsak kan du selv, eller de som kan begjære vergemål, be statsforvalteren oppnevne en verge med mandat bare for dette forholdet.

Den tredje er gaver. Du kan gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne, som julegaver og bursdagsgaver i tråd med det vedkommende alltid har gjort. Andre gaver kan du bare gi hvis fullmakten sier det særskilt (§ 87). Å overføre penger til deg selv eller til barna dine som «forskudd på arv» faller utenfor, med mindre fullmakten uttrykkelig gir deg adgang.

Penger til utgifter og vederlag

Du trenger ikke dekke reisen til legen eller portoen til skattemeldingen av egen lomme. Hvis ikke noe annet er avtalt eller står i fullmakten, kan du dekke dine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler (§ 88). Hvis det er rimelig, kan du også beregne deg et passende vederlag. Hvor mye som er passende, avhenger av hvor mye arbeid oppdraget er. Et par timer i måneden med regninger er noe annet enn å drive utleie, selge eiendom og følge opp pleiebehov.

Skriv ned timer og utgifter fortløpende. Fullmakten kan ha satt vederlaget til null eller til et bestemt beløp, og da gjelder det.

Hvem som kontrollerer deg

Statsforvalteren har flere verktøy. Etter § 90 annet ledd skal du på begjæring legge frem de opplysningene om fullmaktsforholdet som statsforvalteren krever. Statsforvalteren kan også pålegge deg å føre regnskap og kreve innsyn i det der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser.

Familien kan sette i gang en sak om vergemål. Ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken kan begjære vergemål etter § 56, og § 91 viser at slikt vergemål også kan gjelde en person som har fremtidsfullmakt. Da skal det legges vekt på om du ivaretar fullmaktsgiverens interesser som fullmakten forutsetter, og om det er behov for mer bistand. Statsforvalteren kan også ta saken opp av eget tiltak. Hvis vergemålet erstatter fullmakten, skal statsforvalteren om mulig kalle fullmakten tilbake.

Fullmaktsgiveren kan selv tilbakekalle fullmakten så lenge vedkommende forstår hva det innebærer (§ 89). Tilbakekallet skjer ved at fullmakten kreves tilbake eller ødelegges.

Kort oppsummert

• Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78, og du kan be statsforvalteren stadfeste det.
• Du skal fremme fullmaktsgiverens interesser, høre vedkommende når det er mulig, holde pengene atskilt og oppbevare dokumentasjon.
• Du kan ikke skrive testament, samtykke til tvang eller handle i saker der du selv har en motstridende interesse. Gaver er begrenset til det sedvanlige.
• Statsforvalteren kan kreve opplysninger og regnskap, og familien kan begjære vergemål.
• Hold orden på fremtidsfullmakt i bruk fra første dag: egen konto, kvitteringer og notater.