Må familien få vite at jeg har opprettet fremtidsfullmakt?
Nei, du har ingen plikt til å fortelle familien at du har opprettet en fremtidsfullmakt. Reglene om å si fra kommer først når fullmakten trer i kraft. Da skal fullmektigen snarest mulig underrette deg og ektefellen eller samboeren din om at fullmakten gjelder og hva den inneholder. Har du ingen av dem, skal andre nære slektninger få beskjed. Det er likevel klokt å si fra tidlig, fordi uvitende familie ofte blir mistenksom.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ingen varslingsplikt når du skriver fullmakten
Vergemålsloven stiller krav til hvordan en fremtidsfullmakt opprettes, men ingen av dem handler om å informere familien. Du skriver dokumentet, to vitner bekrefter underskriften, og fullmektigen trenger ikke engang å vite om det på forhånd. Vitnene må vite at dokumentet er en fremtidsfullmakt, men de trenger ikke kjenne innholdet (§ 81).
Fullmakten er din avgjørelse. Barn, søsken eller foreldre har ingen rett til å godkjenne den eller få kopi mens du selv er frisk. Ektefellen din har heller ingen slik rett, selv om ektefeller ofte er fullmektig.
Det betyr at du kan holde dokumentet for deg selv, så lenge du sørger for at fullmektigen faktisk finner det den dagen det trengs.
Fortellingen kan likevel komme ut på andre måter. Vitnene kjenner til dokumentet, og fullmektigen har kanskje fått en kopi. I mange familier hører barna om det først når noe skjer, og da blir det raskt et spørsmål om hvorfor ingen ble spurt. Loven gir ingen rett til å bli spurt, men den gir heller ingen beskyttelse mot at familien reagerer.
Når fullmakten trer i kraft, skal noen få beskjed
Fullmakten trer i kraft når du er i en tilstand som nevnt i § 78: du kan på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helse ikke lenger ivareta interessene dine på de områdene fullmakten dekker. Det er fullmektigen som tar stilling til når dette har skjedd.
Da gjelder en plikt til å si fra. Fullmektigen skal snarest mulig underrette giveren og giverens ektefelle eller samboer om at fullmakten er trådt i kraft og hva den inneholder. Hvis det ikke finnes ektefelle eller samboer, skal andre nære slektninger underrettes (§ 83).
Underretningen går altså til de nærmeste, og kretsen er satt av loven. Barn og søsken får beskjed først når det ikke er ektefelle eller samboer.
Varsling og stadfesting hos statsforvalteren
Fullmektigen kan be statsforvalteren om å stadfeste at fullmakten har trådt i kraft. Når fullmektigen søker, må hun legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet etter § 83 og en legeerklæring om giverens helse. Legeerklæringen kan fullmektigen hente inn uten hinder av taushetsplikt (§ 84).
Dermed blir varslingen en del av selve saken. En fullmektig som ikke har sagt fra til familien, kan ikke dokumentere det, og søknaden stopper opp. Stadfesting er ikke obligatorisk i alle tilfeller, men mange banker og andre ber om den før de godtar fullmakten.
Vil du vite mer om hva som skjer hos statsforvalteren, kan du lese om stadfesting hos statsforvalteren.
Geir og de tre barna
Geir er 66, enkemann og har tre voksne barn: Helga, Ulrik og Julie. Han skriver fremtidsfullmakt med Helga som fullmektig og Julie som reserve. Ulrik, som bor i utlandet, får ingen beskjed.
Seks år senere får Geir hjerneslag og kan ikke lenger styre økonomien sin. Helga avgjør at fullmakten har trådt i kraft. Siden Geir ikke har ektefelle eller samboer, skal hun snarest mulig underrette nære slektninger, og Ulrik og Julie er blant dem. Hun sender en e-post med kopi av fullmakten og forklarer hva den dekker.
Ulrik reagerer med skepsis, fordi han aldri har hørt om fullmakten. Han mener faren må ha vært påvirket. Hadde Geir fortalt barna om planen mens han var frisk, ville Ulrik hatt mindre å stille spørsmål ved. Helga må i stedet legge frem vitnene, datoen og en legeerklæring for å vise at fullmakten er gyldig.
Hvorfor det likevel lønner seg å fortelle
Selv om loven ikke krever det, er det flere praktiske grunner til å si fra mens du er frisk.
Fullmektigen må vite hvor dokumentet ligger og hva det skal brukes til. Reservefullmektigen bør vite at hun er utpekt. Søsken som blir overrasket, kan kreve at fullmakten overprøves, og det kan føre til en lang og belastende prosess. Etter § 91 kan blant andre ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken be om at giveren settes under vergemål.
Du trenger ikke vise hele dokumentet til alle. Mange velger å fortelle hvem som er utpekt og hvorfor, uten å gå inn på økonomien. En annen løsning er å la en tredjeperson få opplysnings- eller regnskapsplikt overfor seg, slik at familien har en kanal å gå gjennom (§ 90).
Skal fullmakten tre i kraft uten stridigheter, kommer du lengst med å legge ting på bordet i god tid.
Det hjelper også fullmektigen. En som er åpen fra starten, slipper å forsvare seg når pengene skal brukes til pleie eller en ny bolig, fordi de andre allerede kjenner rammene og har hatt anledning til å si ifra.
Kort oppsummert
- Du har ingen plikt til å si fra til familien når du oppretter fremtidsfullmakten.
- Når fullmakten trer i kraft, skal fullmektigen underrette deg og ektefellen eller samboeren din, ellers andre nære slektninger.
- Ved søknad om stadfesting kreves bevis for at pårørende er varslet.
- Det er klokt at familien får vite om fremtidsfullmakten før den trengs, selv om loven ikke krever det.
- Mange konflikter kan unngås med litt åpenhet og en tydelig utpeking av fullmektig og reserve.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.