Rekkefølgen for nærstående som kan representere et familiemedlem

Trinn 1: Se at retten har oppstått

Rekkefølgen kommer først i bruk når det er noen å representere. Vergemålsloven gir i § 94 nærstående rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser. Så lenge personen selv klarer å styre pengene sine, er det personen som bestemmer.

Rettens innhold er det samme uansett hvem som utøver den: økonomiske disposisjoner om bolig og daglig underhold, betaling av offentlige skatter og avgifter og betaling av forpliktelser etter gyldige låneavtaler. Rekkefølgen svarer bare på hvem som kan gjøre dette.

Trinn 2: Les rekkefølgen for nærstående ovenfra og ned

Loven regner som nærstående følgende personer, alle over 18 år og ikke under vergemål:

1. ektefelle eller samboer
2. barn
3. barnebarn
4. foreldre

Listen er uttømmende. Søsken, svigerbarn, stebarn, nevøer, nieser og gode venner kommer ikke inn under paragrafen, uansett hvor nær de står den syke. Er du søster eller bror til en som trenger hjelp, har du ikke representasjonsrett etter § 94, men du kan hjelpe til praktisk, og du kan begjære vergemål.

Legg merke til at «barn» står i ett trinn. Har moren tre voksne barn, står de like i rekkefølgen. Loven sier ikke noe om hvordan de skal dele ansvaret, og den har ingen regel som gir det eldste barnet forrang.

Trinn 3: Finn ut hvem som står foran deg, og få frasigelsen skriftlig

Se på listen og spør: Finnes det noen over meg som lever, har fylt 18 og ikke er under vergemål? Hvis svaret er ja, har du ikke rett før den personen har gitt avkall.

Et par eksempler på hvordan dette slår ut:

• Er familiemedlemmet gift eller har samboer, står ektefellen eller samboeren først. Barna kommer først etter at partneren skriftlig har sagt fra seg retten.
• Er familiemedlemmet enslig og har barn, er det barna som står først. Barnebarn og foreldre står bak.
• Har en person bare barnebarn og levende foreldre, står barnebarna først og foreldrene bak.

En person som selv er under vergemål, regnes ikke som nærstående etter definisjonen, og samme gjelder personer under 18 år.

Loven setter et klart formkrav. Den som står lenger ned i rekkefølgen, har bare rett hvis samtlige med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten til å representere. Det er altså ikke nok at de «er enige» eller aldri har brydd seg. Frasigelsen skal være skriftlig, og den skal komme fra hver enkelt av dem som står foran.

Et enkelt dokument med navn, dato og en setning om at personen sier fra seg retten til å representere familiemedlemmet etter vergemålsloven § 94, er en naturlig form. Alle som skal gi avkall, undertegner hver for seg. Ta vare på dokumentet, for banker og andre vil ofte be om å få se det.

Trinn 4: Hva om noen ikke vil eller ikke svarer

Kravet om at «samtlige» må frasi seg retten, kan stoppe saken. Hvis en av de nærmeste ikke vil skrive under, eller ikke lar seg finne, kommer du ikke videre med nærståenderetten. Da må du velge en annen vei.

Den vanligste er å be om vergemål. Ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken kan begjære vergemål, og det er statsforvalteren som treffer vedtak, jf. § 56. Søsken har altså ingen representasjonsrett etter § 94, men de kan sette i gang et vergemål. Når en begjæring er sendt, skal statsforvalteren underrette ektefelle eller samboer og barn over 18 år, jf. § 60, og da får familien vite hva som skjer.

Hvis personen har en fremtidsfullmakt, gjelder den for det den dekker. Nærståenderetten gjelder ikke i den utstrekning forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt, og heller ikke når det er oppnevnt verge.

Et eksempel på hele rekken

Berit er 86 og enke. Hun har fått demens og kan ikke lenger holde orden på regninger. Hun har to voksne barn, Ulrik og Vilde, og et barnebarn, Mariam, som er 27 og bor i samme by.

Mariam har tid og overskudd og vil ta seg av økonomien. Hun står likevel bak Ulrik og Vilde, og hun trenger en skriftlig frasigelse fra begge. Ulrik skriver under. Vilde bor utenlands og svarer ikke på henvendelsene. Da har ikke Mariam noe grunnlag for å representere Berit etter § 94.

Ulrik har samtidig sagt fra seg retten sin til fordel for Mariam, så han kan heller ikke handle. Den eneste som har retten, er Vilde, og hun gjør ingenting. Familien kommer ikke videre med nærståenderetten.

Veien videre er vergemål. Mariam kan ikke begjære det, for hun er barnebarn og står ikke blant dem som nevnes i § 56. Ulrik kan, som Berits barn. Han sender begrunnet begjæring til statsforvalteren, og Vilde blir underrettet om saken.

Kort oppsummert

• Rekkefølgen for nærstående som kan representere er ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre.
• Alle må være over 18 år og ikke under vergemål.
• Den som står lenger ned, har bare rett hvis alle foran skriftlig har frasagt seg retten.
• Søsken og stebarn står ikke i listen, men søsken kan begjære vergemål.
• Nærståenderetten gjelder ikke når det er verge eller fremtidsfullmakt.