Kan vi kreve tilbake penger far ble presset til å gi bort?
Er far presset eller truet til å gi bort penger, kan gaven kjennes ugyldig etter avtaleloven, og pengene kan kreves tilbake. Kravet tilhører far, men vergen eller en fullmektig kan føre det for ham. Hvor lett det er å nå fram, avhenger av hva presset besto i og hva som kan dokumenteres. Trusler og utpressing kan i tillegg være straffbart.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som har kravet
Når far har gitt bort penger, er det han som er bundet av erklæringen. Det er derfor han som kan hevde at den ikke binder ham. Barna har ikke noe eget krav bare fordi de er arvinger. Er far under vergemål, eller har han gitt noen en fremtidsfullmakt som er trådt i kraft, kan vergen eller fullmektigen føre saken på hans vegne så langt mandatet rekker. Er han frisk nok til å bestemme selv, må han selv ville kreve pengene tilbake. Barna kan hjelpe ham med å samle dokumentasjon.
Hvilke regler i avtaleloven som kan brukes
Avtaleloven kaller en gave eller en avtale for en «viljeserklæring». Flere paragrafer sier når en slik erklæring ikke binder den som har gitt den.
- § 28: erklæringen er fremtvunget ved vold eller trusler som vekker grunnet frykt for liv eller helse.
- § 29: erklæringen er fremtvunget ved annen ulovlig tvang, og mottakeren selv har utøvet tvangen eller visste, eller burde visst, at en tredjeperson hadde gjort det.
- § 30: erklæringen er fremkalt ved svik, altså bevisst usannhet.
- § 31: noen har utnyttet en annens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller avhengighetsforhold til å få fordeler det ikke skal ytes vederlag for, eller som står i åpenbart misforhold til vederlaget.
- § 33: det ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre erklæringen gjeldende, når mottakeren kjente forholdene.
- § 36: urimelige avtaler og ensidig bindende disposisjoner kan settes til side eller endres.
I saker om eldre er § 31 ofte mest aktuell. Den krever ikke trusler. Det holder at mottakeren har utnyttet svekkelsen, avhengigheten eller uerfarenheten og fått noe som står i åpenbart misforhold til det som er gitt tilbake. En gave har ikke noe vederlag, så vilkåret om fordel uten vederlag er lett å oppfylle. Det som må bevises, er utnyttelsen.
Hva som må dokumenteres
Retten vil spørre hva som egentlig skjedde. Samle det som finnes, før det forsvinner.
- Kontoutskrifter eller bankoversikt som viser tidspunkt og beløp.
- Meldinger, e-poster og brev fra mottakeren, særlig der det er snakk om penger, frykt eller hemmelighold.
- Opplysninger om fars helse og hukommelse fra fastlegen, og hvem som hadde tilgang til ham da pengene ble overført.
- Navn på dem som har sett eller hørt presset.
Presset kan være vanskelig å bevise, fordi det ofte skjer mellom fire øyne. Poenget er å vise et mønster: store beløp, kort tid, en mottaker som var tett på far og et forhold som endret seg etter overføringene.
Straff i tillegg til sivilt krav
Det sivile kravet om å få pengene tilbake er ett spor. Straff er et annet. Den som tvinger noen til å handle slik at det gir tap, for å skaffe seg en uberettiget vinning, kan straffes for utpressing etter straffeloven § 330. Det samme gjelder den som utilbørlig truer med anmeldelse eller med å spre skadelige opplysninger. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Har mottakeren fått pengene ved å lyve, kan det være bedrageri etter § 371, med fengsel inntil to år.
Det er politiet som avgjør om det blir etterforskning. En anmeldelse hindrer ikke at kravet om tilbakebetaling også tas opp.
Fra krav til penger
Er gaven ugyldig, er utgangspunktet at pengene skal tilbake. Skylder mottakeren dem og ikke vil betale, må saken avgjøres av domstolene. Har mottakeren brukt pengene eller sendt dem videre, kan det bli vanskeligere å få dem tilbake i praksis. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), men det kan være tvil om når den begynner å løpe i en konkret sak. Kravet bør derfor ikke utsettes.
Leif og lånet som ikke var et lån
Leif er 78 år og har fått hjelp av naboen Tormod med snøbrøyting og handling. Tormod sier at han er i en økonomisk krise, og antyder at han vil gi skatteetaten opplysninger om en gammel feil i Leifs selvangivelse hvis Leif ikke hjelper. Leif overfører 150 000 kroner på to ukers tid og kaller det «lån».
Sønnen Mustafa ser overføringene og finner meldinger på Leifs telefon der Tormod nevner anmeldelse og skam. Mustafa og faren går sammen til fastlegen for en vurdering. Siden Leif forstår hva som har skjedd og ber om å få pengene tilbake, kan han selv kreve dem. Meldingene viser press, og beløpet står i åpenbart misforhold til noe vederlag. Saken passer for krav om ugyldighet etter § 29 og § 31, og for en anmeldelse etter § 330.
Kort oppsummert
- Er far presset eller utnyttet til å gi bort penger, kan avtaleloven §§ 28 til 33 og 36 gjøre erklæringen ugyldig, og pengene kan kreves tilbake.
- Kravet tilhører far. Vergen eller en fullmektig kan føre det på hans vegne.
- Samle kontoutskrifter, meldinger og helseopplysninger så snart du kan.
- Utpressing og bedrageri er straffbart, og anmeldelse kan gjøres ved siden av det sivile kravet.
- Kreve tilbake penger far ble presset til å gi bort bør tas opp uten å vente, fordi den alminnelige foreldelsesfristen er tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.