§ 15-4. Finanstilsynets krav om opplysninger og pålegg i varederivater

Paragrafen gir Finanstilsynet tre verktøy overfor aktører som har posisjoner i varederivater (finansielle kontrakter knyttet til en vare). Tilsynet kan kreve informasjon, kreve at en posisjon reduseres, og forby nye kontrakter.

Det første verktøyet er innsyn. Tilsynet kan be om dokumentasjon om hvor stor en posisjon er og hva den skal brukes til, og om eiendeler eller forpliktelser i det underliggende markedet. Det andre er å kreve at posisjonen kommer ned til grensen eller under den, slik den er fastsatt etter § 15-1. Det kan skje når aktøren bryter reglene i kapittelet, eller når det er nødvendig for å motvirke markedsmisbruk eller sikre ordnede prisdannelses- og oppgjørsforhold.

Det tredje verktøyet er et vedtak om at aktøren ikke skal inngå nye varederivatkontrakter. Vilkårene er de samme som for kravet om reduksjon. Eksempel: en aktør ligger over posisjonsgrensen og reduserer ikke frivillig. Tilsynet kan da først kreve dokumentasjon, deretter kreve nedtrapping og til slutt forby nye kontrakter mens problemet varer.

Paragrafen er tett koblet til § 15-1, som setter selve posisjonsgrensene. Den kompletterer også § 15-2, der handelsplassen har lignende fullmakter overfor sine deltakere, og § 15-3, som gir tilsynet løpende tall. Forskjellen er at § 15-4 gir tilsynet myndighet direkte, uavhengig av handelsplassen. § 15-5 sier at § 15-4 gjelder uavhengig av om aktøren er etablert eller har virksomhet i Norge, når posisjonen er i et derivat som handles på norsk handelsplass eller i likeverdige OTC-kontrakter.

Brudd på paragrafen har også en straffeside. § 21-15 om straff og § 21-16 om anvendelse på handlinger eller unnlatelser i utlandet viser hit. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.