Kapittel 15 · Fastsettelse, rapportering og håndheving av posisjonsgrenser
Verdipapirhandelloven § 15-1. Posisjonsgrenser for varederivater
Lovteksten ordrett
LOV-2007-06-29-75§ 15-1. Fastsettelse av posisjonsgrenser
- landbruksvarederivater som handles i betydelige volumer på handelsplasser i flere EØS-land, eller
- kritiske eller vesentlige varederivater.
- Ikke-finansielle foretak kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til foretakets forretningsvirksomhet.
- Finansielle foretak som inngår i et overveiende kommersielt konsern og som opptrer på vegne av et ikke-finansielt foretak som er del av det samme konsernet, kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til det ikke-finansielle foretakets forretningsvirksomhet. Med overveiende kommersielt konsern forstås ethvert konsern der hovedvirksomheten verken er å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater.
- Finansielle og ikke-finansielle motparter kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte er et resultat av transaksjoner inngått for å oppfylle forpliktelser til å tilføre likviditet på en handelsplass, forutsatt at disse forpliktelsene er satt av myndigheter i samsvar med EU-rett eller med nasjonal rett eller av handelsplasser.
Hva betyr dette?
Paragrafen gir Finanstilsynet i oppgave å sette tak for hvor store posisjoner én aktør kan ha i varederivater (finansielle kontrakter knyttet til en vare, jf. § 2-4). Slike tak kalles posisjonsgrenser. De skal hindre markedsmisbruk og sørge for at prisdannelsen og oppgjøret fungerer ordentlig. Grensene gjelder både for handel på norske handelsplasser og for likeverdige kontrakter som er avtalt utenfor handelsplass (OTC-kontrakter).
Reglene gjelder ikke alle varederivater. Tilsynet må sette grenser for landbruksvarederivater og for derivater som er kritiske eller vesentlige. Et derivat regnes som det siste når den åpne balansen, altså summen av alle sluttposisjonsholdernes nettoposisjoner, ligger på minst 300 000 lots i snitt over ett år. Derivater som samtidig er omsettelige verdipapirer etter § 2-4 første ledd nr. 3, får ingen posisjonsgrenser.
Grensen regnes ut per derivat med en egen beregningsmetode, som ser på egenskapene til derivatet og til markedet for varen bak. Posisjoner som en aktør har selv eller får holdt på sine vegne, telles sammen på konsernnivå. Tilsynet må vurdere grensene på nytt når mengden av varen, antallet åpne posisjoner eller markedet ellers endrer seg vesentlig. I særlige tilfeller kan det fastsette en strengere grense enn metoden gir, hvis det er saklig begrunnet og står i forhold til formålet. Da må tilsynet ta hensyn til hvor likvid og velfungerende markedet er, publisere grensen på nettsidene sine og fornye den hver sjette måned hvis den skal fortsette å gjelde.
Utenlandsk handel er også dekket. Tilsynet i et annet EØS-land setter grenser for handelsplassene der. Når samme derivat handles i flere EØS-land, setter tilsynet for handelsplassen med størst volum én felles grense (sentral tilsynsmyndighet). Ingen skal ha posisjoner over slike grenser. Unntak kan søkes av ikke-finansielle foretak som bruker posisjonen til å redusere risiko i egen virksomhet, av finansielle foretak i visse konsern som handler for et slikt foretak, og av motparter som oppfyller plikter til å tilføre likviditet.
Paragrafen er kjernen i kapittelet. § 15-2 pålegger handelsplassene egen kontroll av posisjoner, og § 15-3 krever rapportering av posisjoner. § 15-4 gir Finanstilsynet rett til å kreve opplysninger, og § 15-5 sier at § 15-4 og reglene om overtredelsesgebyr gjelder uavhengig av om aktøren er etablert i Norge. § 21-15 om straff viser også hit.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.