§ 15-1. Posisjonsgrenser for varederivater

Verdipapirhandelloven·LOV-2007-06-29-75

Kort oppsummert

Finanstilsynet setter tak for posisjoner i landbruksvarederivater og kritiske eller vesentlige varederivater.
Grensene regnes ut med en beregningsmetode og kan skjerpes i seks måneder av gangen.
Ingen kan holde posisjoner over grensene, men unntak kan søkes for sikring av risiko og likviditetsplikter.
Andre EØS-land og en sentral tilsynsmyndighet fastsetter grenser for handel utenfor Norge.

Lovteksten ordrett

§ 15-1. Fastsettelse av posisjonsgrenser

(1) Finanstilsynet skal etablere og anvende klare kvantitative grenser for hvor stor nettoposisjon en fysisk eller juridisk person til enhver tid kan inneha i varederivater som handles på norske handelsplasser og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter (posisjonsgrenser) dersom disse varederivatene enten er landbruksvarederivater eller anses som kritiske eller vesentlige. Et varederivat skal anses som kritisk eller vesentlig dersom den åpne balansen er på minimum 300 000 lots i gjennomsnitt over en periode på ett år. Den åpne balansen er summen av alle nettoposisjonene til sluttposisjonsholderne. Posisjonsgrensene skal etableres og anvendes for å motvirke markedsmisbruk og for å opprettholde ordnede prisdannelses- og oppgjørsvilkår. Finanstilsynet skal ikke etablere posisjonsgrenser for varederivater som er omsettelige verdipapirer som nevnt i § 2-4 første ledd nummer 3.

(2) Posisjonsgrensene skal etableres på grunnlag av alle posisjoner som innehas av en fysisk eller juridisk person eller på dennes vegne samlet på konsernnivå.

(3) Det skal etableres posisjonsgrense for hvert enkelt landbruksvarederivat og for hvert enkelt kritisk eller vesentlig varederivat som handles på handelsplass og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter basert på en særskilt beregningsmetode. Beregningsmetoden anvendes for å fastsette posisjonsgrenser for spotmåneden og for andre måneder basert på egenskaper ved derivatet og markedet for den underliggende varen.

(4) Finanstilsynet skal vurdere og eventuelt endre posisjonsgrenser ved vesentlige endringer i den tilgjengelige mengden underliggende vare eller antallet åpne posisjoner, eller ved annen vesentlig endring i markedet.

(5) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette strengere posisjonsgrenser enn det som følger av beregningsmetoden etter tredje ledd med utfyllende forskrifter, dersom dette er objektivt begrunnet og forholdsmessig. Tilsynsmyndigheten skal ved fastsettelse av strengere posisjonsgrenser ta hensyn til det konkrete markedets likviditet og hvor velfungerende det er. Den strengere posisjonsgrensen skal offentliggjøres på Finanstilsynets nettsider og gjelder maksimalt i seks måneder fra dagen den ble offentliggjort. Den strengere posisjonsgrensen kan fornyes for perioder på inntil seks måneder av gangen. Dersom den strengere posisjonsgrensen ikke blir fornyet etter utløpet av seksmåneders-perioden, utløper den automatisk.

(6) Tilsynsmyndighet for handelsplass i annet EØS-land fastsetter posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplass i vedkommende EØS-land og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

(7) Når varederivater som er basert på samme underliggende, og som deler de samme egenskapene, er handlet på handelsplasser i flere EØS-land, skal tilsynsmyndigheten for handelsplassen med det største handelsvolumet i disse varederivatene (sentral tilsynsmyndighet) fastsette en felles posisjonsgrense som skal anvendes ved all handel i dem dersom de er

landbruksvarederivater som handles i betydelige volumer på handelsplasser i flere EØS-land, eller
kritiske eller vesentlige varederivater.

(8) Ingen skal inneha posisjoner i varederivatkontrakter som overstiger posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndigheten etter første, sjette eller syvende ledd og i samsvar med direktiv 2014/65/EU artikkel 57.

(9) Det kan søkes om unntak fra kravet etter åttende ledd i følgende tilfeller:

Ikke-finansielle foretak kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til foretakets forretningsvirksomhet.
Finansielle foretak som inngår i et overveiende kommersielt konsern og som opptrer på vegne av et ikke-finansielt foretak som er del av det samme konsernet, kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte reduserer risikoene direkte knyttet til det ikke-finansielle foretakets forretningsvirksomhet. Med overveiende kommersielt konsern forstås ethvert konsern der hovedvirksomheten verken er å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater.
Finansielle og ikke-finansielle motparter kan søke om unntak for posisjoner som på en objektivt målbar måte er et resultat av transaksjoner inngått for å oppfylle forpliktelser til å tilføre likviditet på en handelsplass, forutsatt at disse forpliktelsene er satt av myndigheter i samsvar med EU-rett eller med nasjonal rett eller av handelsplasser.

(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

Kilde: Lovdata — Verdipapirhandelloven § 15-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gir Finanstilsynet i oppgave å sette tak for hvor store posisjoner én aktør kan ha i varederivater (finansielle kontrakter knyttet til en vare, jf. § 2-4). Slike tak kalles posisjonsgrenser. De skal hindre markedsmisbruk og sørge for at prisdannelsen og oppgjøret fungerer ordentlig. Grensene gjelder både for handel på norske handelsplasser og for likeverdige kontrakter som er avtalt utenfor handelsplass (OTC-kontrakter).

Reglene gjelder ikke alle varederivater. Tilsynet må sette grenser for landbruksvarederivater og for derivater som er kritiske eller vesentlige. Et derivat regnes som det siste når den åpne balansen, altså summen av alle sluttposisjonsholdernes nettoposisjoner, ligger på minst 300 000 lots i snitt over ett år. Derivater som samtidig er omsettelige verdipapirer etter § 2-4 første ledd nr. 3, får ingen posisjonsgrenser.

Grensen regnes ut per derivat med en egen beregningsmetode, som ser på egenskapene til derivatet og til markedet for varen bak. Posisjoner som en aktør har selv eller får holdt på sine vegne, telles sammen på konsernnivå. Tilsynet må vurdere grensene på nytt når mengden av varen, antallet åpne posisjoner eller markedet ellers endrer seg vesentlig. I særlige tilfeller kan det fastsette en strengere grense enn metoden gir, hvis det er saklig begrunnet og står i forhold til formålet. Da må tilsynet ta hensyn til hvor likvid og velfungerende markedet er, publisere grensen på nettsidene sine og fornye den hver sjette måned hvis den skal fortsette å gjelde.

Utenlandsk handel er også dekket. Tilsynet i et annet EØS-land setter grenser for handelsplassene der. Når samme derivat handles i flere EØS-land, setter tilsynet for handelsplassen med størst volum én felles grense (sentral tilsynsmyndighet). Ingen skal ha posisjoner over slike grenser. Unntak kan søkes av ikke-finansielle foretak som bruker posisjonen til å redusere risiko i egen virksomhet, av finansielle foretak i visse konsern som handler for et slikt foretak, og av motparter som oppfyller plikter til å tilføre likviditet.

Paragrafen er kjernen i kapittelet. § 15-2 pålegger handelsplassene egen kontroll av posisjoner, og § 15-3 krever rapportering av posisjoner. § 15-4 gir Finanstilsynet rett til å kreve opplysninger, og § 15-5 sier at § 15-4 og reglene om overtredelsesgebyr gjelder uavhengig av om aktøren er etablert i Norge. § 21-15 om straff viser også hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i verdipapirhandelloven →