§ 11-23. Samlokalisering og avgifter på regulert marked

Paragrafen setter rammer for hva et regulert marked kan ta betalt for, og hvordan det kan tilby tjenester som gir teknisk fordel. Samlokalisering betyr at et medlem plasserer sitt datautstyr nær markedets egne servere for å få raskere tilgang. Tilbudet må være styrt av klare og rettferdige regler som ikke diskriminerer. Det samme kravet gjelder markedets avgiftsstruktur, også avgifter for utførelse av ordrer og rabatter.

Avgiftene kan ikke utformes slik at de lokker medlemmer til å legge inn, endre eller kansellere ordrer, eller gjøre handler, på måter som bidrar til uro eller markedsmisbruk. Det betyr at fordelen henger sammen med at medlemmet bidrar med likviditet.

Fjerde ledd åpner for avgifter som styrer atferd. Markedet kan ha en avgift per instrument. Prisen på kansellerte ordrer kan avhenge av hvor lenge ordren lå inne. Det er også tillatt med høyere avgifter for ordrer som senere kanselleres, for medlemmer som kansellerer mye av det de legger inn, og for medlemmer som bruker høyfrekvente algoritmer. Vilkåret er at forskjellen speiler den ekstra belastningen slik handel gir handelssystemets kapasitet. Eksempel: et medlem som legger inn og trekker tilbake svært mange ordrer, kan få en høyere pris enn et medlem som handler rolig, så lenge prisforskjellen står i forhold til belastningen.

Bestemmelsen står i et knippe krav til handelssystemet. § 11-19 gjelder kapasitet og handelssperrer, § 11-20 gjelder avtaler med prisstillere, og § 11-21 gjelder algoritmehandel. § 11-22 tar for seg direkte elektronisk tilgang, § 11-24 minste tillatte kursendring, § 11-25 synkronisering av klokker og § 11-26 transaksjonsrapportering. Neste kapittel begynner med § 12-1 om hva slags virksomhet en markedsoperatør kan drive ved siden av markedet. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter.