§ 11-20. Avtaler med prisstillere på regulert marked

Paragrafen krever at et regulert marked har skriftlig avtale med hvert foretak som opptrer i denne rollen. Kravet gjelder alle prisstillere, ikke bare noen utvalgte. Markedet skal også ha ordninger som gjør at nok foretak binder seg til å stille bindende priser, slik at det jevnlig og forutsigbart kommer likviditet inn i markedet. Kravet om et slikt system gjelder når det er hensiktsmessig ut fra hva slags handel og hvor mye handel markedet har.

Avtalene må ha et bestemt innhold. De skal beskrive hvilke plikter prisstilleren har for å tilføre likviditet, og eventuelle andre plikter som følger av å delta i ordningen. De skal også vise hva foretaket får igjen, for eksempel rabatter eller andre fordeler, og eventuelle andre rettigheter. På den måten er byttet mellom markedet og prisstilleren skrevet ned på forhånd.

Markedet har ansvar for å følge opp avtalene. Det skal overvåke at prisstillerne gjør det de har lovet, og sørge for at avtalene blir holdt. Innholdet i avtalene skal meldes til Finanstilsynet, og markedet må levere alle nødvendige opplysninger hvis tilsynet ber om det. Eksempel: en prisstiller som over tid ikke stiller priser slik avtalen sier, er noe markedet selv må fange opp og følge opp overfor foretaket.

Paragrafen hører sammen med flere krav til det regulerte markedets systemer og regler. § 11-18 legger de brede organisatoriske rammene. § 11-19 gjelder robuste systemer og handelssperrer, og § 11-21 gjelder algoritmehandel. § 11-23 har samlokalisering og avgiftsstruktur som tema, og § 11-24 pålegger markedet å ha regler om minste tillatte kursendring. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.