§ 9-2. Markedsføring av norske UCITS-fond i andre EØS-land

§ 9-2 regulerer hvordan et norsk UCITS-fond - et verdipapirfond som oppfyller de felles EØS-reglene for slike fond - kan markedsføres i en annen EØS-stat. Forvaltningsselskapet må først melde fra til Finanstilsynet om planene. Sammen med meldingen skal det følge siste versjon av fondets vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon, samt siste årsrapport og eventuell halvårsrapport, oversatt til et språk vertslandet godtar. Meldingen skal også beskrive hvilke fasiliteter - praktiske ordninger for tegning og innløsning - som skal tilbys der fondet markedsføres, og opplyse om fakturaadresse for gebyrer. Finanstilsynet har senest ti arbeidsdager på seg til å videresende komplett melding og en bekreftelse på at fondet er et UCITS til myndighetene i vertslandet, og skal straks varsle forvaltningsselskapet når dette er gjort - fra da av kan markedsføringen starte. Forvaltningsselskapet må holde oppdaterte og oversatte dokumenter elektronisk tilgjengelig, og varsle Finanstilsynet og vertslandets myndighet om endringer minst en måned før de trer i kraft. Skulle en endring gjøre at loven ikke lenger overholdes, skal Finanstilsynet innen 15 virkedager si fra at endringen ikke kan gjennomføres, og om nødvendig gripe inn overfor fondet og informere vertslandet. Ved markedsføring etter denne paragrafen gjelder for øvrig ikke det vanlige språkkravet.

Bestemmelsen er en del av EØS-systemet som gjør at et fond godkjent i ett land, relativt enkelt kan tilbys investorer i andre EØS-land, uten en full ny godkjenningsprosess i hvert enkelt land - det holder med en melding gjennom hjemlandets tilsynsmyndighet. Fristene på ti og femten dager gjør at prosessen skal gå raskt, samtidig som Finanstilsynet beholder en mulighet til å stoppe endringer som bryter med regelverket.

§ 9-2 er speilbildet av § 9-3, som regulerer motsatt situasjon: utenlandske UCITS-fonds markedsføring i Norge, og som § 9-2 selv viser til for kravene til fasiliteter. § 9-4 gjelder markedsføring av utenlandske fond som ikke er UCITS, § 9-1 gjelder hvem som kan stå for selve salget og innløsningen, § 9-5 er en generell forskriftshjemmel, og §§ 9-5a og 9-6 regulerer hva som skjer når slik markedsføring opphører. Meldeplikten etter § 9-2 henger også sammen med reglene om melding for norske forvaltningsselskapers virksomhet i annen EØS-stat, regler om mottakerfond, og kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr.