§ 11-6. Overtredelsesgebyr for brudd på verdipapirfondloven
- Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på nærmere bestemte plikter i loven.
- Gebyret kan settes opp til 42 millioner kroner eller en prosentandel av omsetningen, eventuelt knyttet til oppnådd fortjeneste.
- Fysiske personer må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt, mens foretak kan holdes ansvarlig for handlinger begått på selskapets vegne.
- Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter fem år, med mindre fristen avbrytes av varsel eller vedtak.
§ 11-6. Overtredelsesgebyr
- pengemarkedsfondsforordningen artikkel 6, 9 til 21, 23 til 34 og 36.
- Forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond artikkel 4.
- SFTR, jf. verdipapirhandelloven § 17A-1, artikkel 13 og 14, eller utfyllende forskrifter til disse.
§ 11-6 gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge et overtredelsesgebyr - en pengesanksjon utenfor straffesporet - når et forvaltningsselskap eller en annen aktør bryter bestemte plikter i loven. Bestemmelsen lister opp hvilke paragrafer som kan utløse gebyr, blant annet regler om tillatelse, eierskap, organisering og god opptreden, samt brudd på forskrifter og vilkår gitt med hjemmel i disse reglene. Gebyr kan også ilegges hvis selskapet oppnådde tillatelsen sin ved å gi uriktige opplysninger, eller ved andre uregelmessigheter i søknadsprosessen. Den som medvirker til et slikt lovbrudd, kan sanksjoneres på samme måte som hovedovertrederen. For enkeltpersoner er det et vilkår at overtredelsen er forsettlig eller uaktsom, mens et foretak kan holdes ansvarlig også når det er noen som har handlet på selskapets vegne, som har begått bruddet.
Gebyret kan bli betydelig. For foretak er den øvre rammen 42 millioner kroner, eller inntil 10 prosent av selskapets samlede årsomsetning, og tilsvarende regler gjelder for konsern med morforetak. For enkeltpersoner er den øvre rammen også 42 millioner kroner. Har overtrederen tjent penger eller unngått tap ved bruddet, kan Finanstilsynet i stedet velge å regne gebyret ut fra det dobbelte av denne fortjenesten eller det unngåtte tapet, dersom det gir en høyere sum enn de faste beløpsgrensene. Slik kan sanksjonen tilpasses saker der den økonomiske gevinsten av lovbruddet er stor. I praksis kan gebyr for eksempel bli aktuelt der et selskap driver verdipapirfondsforvaltning uten den tillatelsen § 2-1 krever, eller der selskapet ikke opptrer i tråd med kravet til god forretningsskikk i § 2-15. Adgangen til å ilegge gebyr faller bort fem år etter at bruddet er avsluttet, men fristen stanser å løpe når Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om gebyr.
Bestemmelsen henger tett sammen med § 11-6a, som lister opp momentene Finanstilsynet skal vurdere når det avgjør om gebyr skal ilegges, og hvor stort det skal være - blant annet hvor alvorlig og langvarig bruddet er, og om overtrederen har samarbeidet med tilsynet. Der overtredelsen er grov eller gjentatt og skjer forsettlig eller uaktsomt, kan forholdet i stedet eller i tillegg forfølges som straff etter § 11-7, som åpner for bøter eller fengsel. Andre og mildere reaksjoner finnes også i samme kapittel: Finanstilsynet kan først gi et pålegg om retting etter § 11-4, og dersom noen i ledelsen anses uskikket, kan vedkommende i tillegg få forbud mot å ha ledelsesfunksjon etter § 11-9. Overtredelsesgebyret er dermed ett av flere verktøy Finanstilsynet har for å følge opp brudd på loven, ved siden av opplysningskrav etter § 11-3 og adgangen til å kalle inn styret.
- § 2-1Krav om tillatelse til verdipapirfondsforvaltning
- § 2-15God forretningsskikk for forvaltningsselskap
- § 11-6 aMomenter ved overtredelsesgebyr i verdipapirfondloven
- § 11-7Straffebestemmelsen i verdipapirfondloven
- § 11-4Finanstilsynets pålegg om retting