§ 8. Vilkårsparkering: forskrift, reservasjon, klage og fjerning
- Kongen kan gi forskrift om vilkårsparkering, krav til virksomhetene og håndheving.
- Kommunen kan få adgang til å reservere parkering etter behovsprøving.
- Klage på kontrollsanksjon og fjerning kan gå til en uavhengig parkeringsklagenemnd.
- Kongen kan også regulere fjerning av ulovlig parkerte biler på privat grunn.
§ 8. Vilkårsparkering til allmennheten mv
- krav til virksomheter som vil tilby vilkårsparkering, herunder krav til meldeplikt før denne kan tilby vilkårsparkering, krav til registrering og forretningssted, krav til dekkende ansvarsforsikring, samt til alder og tilknytning til riket eller annen EØS-stat for innehaver og andre ansvarlige i virksomheten,
- krav til person som skal håndheve reglene, herunder krav til teoretisk og praktisk opplæring med avsluttende prøve og regelmessig regodkjenningsprøve og krav til godkjenning og regodkjenning av undervisningsplan og gebyr for slike godkjenninger,
- krav til det enkelte parkeringsområde, herunder krav til skiltplan og bruk av skilt. Bruk av privat skilt kan begrenses og forbys på områder hvor det tilbys vilkårsparkering til allmennheten,
- tilsyn, herunder opplysnings- og rapporteringsplikt og adgang til å gi pålegg om retting, tvangsmulkt, avskilting av parkeringsområde, samt gebyr og avgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter. Gebyrene og avgiften skal dekke kostnadene med tilsyn med parkeringsvirksomhetene,
- krav til brukervennlige og universelt utformede betalingsløsninger,
- plikt til å tilby betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse,
- rett til å tilby betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser og plikt til å tilby lademulighet for strøm. Det kan også gis regler om at avgift for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på alle eller visse avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser ikke skal overstige halvparten av den laveste taksten på det aktuelle parkeringsområdet for bensin- eller dieseldrevet motorvogn,
- ileggelse av kontrollsanksjon, herunder størrelse på sanksjon og solidarisk ansvar mellom fører og eier,
- når kjøretøy kan fjernes og tas i forvaring, herunder krav om at kjøretøyet må stå til hinder eller i strid med vilkårene for parkering, krav om varslings- og opplysningsplikt, samt plikt til å utlevere kjøretøy som er fjernet, og salg av kjøretøy som er fjernet, jf. § 37 femte til åttende ledd,
- universell utforming av parkeringsareal og særskilt tilrettelegging for innehavere av parkeringstillatelse for forflytningshemmede, herunder krav til reservering,
- kommunenes rettigheter og plikter ved parkeringstilbud på offentlig veg,
- opprettelse av et sentralt register med oversikt over virksomheter, parkeringsområder, og over parkeringstillatelser til forflytningshemmede og institusjon, krav til bruk av registeret og gebyr for slik bruk. Et slikt register skal være i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk.
Paragrafen er en fullmakt. Loven fastsetter ikke selv hvordan parkering skal reguleres, men lar Kongen gi forskrift. Vilkårsparkering er parkering som er knyttet til betaling, en tidsgrense eller andre betingelser, på veg som er åpen for vanlig ferdsel. Forskriften kan også dekke håndheving på privat veg og utenfor veg. Den kan stille krav til virksomheter som tilbyr vilkårsparkering, for eksempel om registrering og ansvarsforsikring, og krav til de som skal håndheve reglene. Videre kan den regulere skilting, tilsyn, betalingsløsninger og kontrollsanksjoner (sanksjoner ved brudd på parkeringsvilkårene). Loven nevner også et sentralt register og regler om betalingsfritak eller lavere avgift for visse grupper, blant annet forflytningshemmede med parkeringstillatelse og elektrisk og hydrogendrevet motorvogn.
Kommunene kan få adgang til å reservere parkering. Forskriften kan la kommunen reservere plasser for beboere i et avgrenset område eller andre med særlig behov, etter behovsprøving (en vurdering av om behovet faktisk er der). Enkeltplasser kan også forbeholdes bestemte kjøretøy, kjøretøygrupper eller personer.
Tredje ledd handler om klage. Kongen kan gi regler om klage på kontrollsanksjoner og på fjerning av kjøretøy, blant annet til en uavhengig parkeringsklagenemnd. Regelverket kan også bestemme hvordan nemnda organiseres og arbeider og hvordan den finansieres. Det kan fastsettes at en part ikke kan gå til de alminnelige domstolene mens nemnda behandler saken. Nemndas avgjørelser kan få rettskraft (bli endelige) hvis de ikke bringes inn for domstolene.
Fjerde ledd gjelder annen parkering enn vilkårsparkering. Der kan Kongen gi forskrift om fjerning og forvaring av motorvogn som står ulovlig på privat grunn, når plasseringen er til fare eller vesentlig ulempe.
Første ledd viser til § 37 femte til åttende ledd når det gjelder fjerning av kjøretøy. Der står det at et kjøretøy i forvaring kan selges hvis det ikke er hentet innen tre måneder etter varsel til eieren i rekommandert brev, og at kunngjøring kan brukes hvis eieren eller adressen er ukjent. Eieren bærer kostnader og risiko mens kjøretøyet er i forvaring. Vil eieren ha det tilbake, må utgiftene først betales. Selve adgangen til å fjerne kjøretøy står i første ledd i § 37, der politiet blant annet kan kreve fjerning av kjøretøy som er plassert i strid med loven.
Politiet kan etter § 9 fravike § 8 når forholdene i en trafikksituasjon krever det. § 11 lar Kongen gi regler om unntak fra § 8 for blant annet utrykningskjøretøy og for kjøretøy i offentlig parkeringskontrolltjeneste. § 6, § 7, § 7b og § 7c er øvrige regler i samme kapittel om fart, forbud, sykkelritt og kjøring på lukket bane. § 10 pålegger fører å stanse for kontroll når politiet eller Statens vegvesen krever det, og § 12 gir plikter ved trafikkuhell. § 31 (alminnelige straffebestemmelser), § 9 og § 11 viser alle til § 8.
- § 37Fjerning og forvaring av kjøretøy
- § 6Fartsregler: tilpasset fart og fartsgrenser
- § 7Forbud mot trafikk og midlertidig stengning av veg
- § 7 bSykkelritt på åpen veg: tillatelse og private vakter
- § 9Trafikkregulering: politiets myndighet og plikten til å følge den