§ 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy

Vegtrafikkloven·LOV-1965-06-18-4
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m

Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy
  1. som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller
  2. som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller
  3. som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud.
Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet.
Myndighet etter første ledd bokstav b kan også utøves av Statens vegvesen.
Kongen kan, etter at uttalelse er innhentet fra vedkommende politimester, gi forskrift om at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen.
Kjøretøy som er tatt i forvaring etter denne paragraf kan selges dersom det ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og om at kjøretøyet vil bli solgt dersom det ikke blir hentet. Dersom eieren eller adressen hans ikke er kjent, kan varselet kunngjøres i pressen eller på annen måte. Finner politiet eller Statens vegvesen at kjøretøyet må anses som vrak, kan det avhende kjøretøyet på hensiktsmessig måte uten hensyn til fristen foran og om nødvendig uten varsel til eieren.
Reglene i lov 29. mai 1953 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter fjerde ledd og for betaling av salgssummen.
Kjøretøy som er tatt i forvaring, står for eierens regning og risiko. Forvaring kan om nødvendig sikres ved hjelp av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.
Krever eieren tilbake et kjøretøy som politiet eller Statens vegvesen er i ferd med å fjerne eller har tatt i forvaring, må han først betale de utgifter som politiet eller Statens vegvesen har hatt i samband med fjerningen og forvaringen.
Kilde: Lovdata — Vegtrafikkloven § 37
Hva betyr dette?

Paragrafen gir politiet makt til å få et kjøretøy flyttet. Politiet kan kreve at kjøretøyet fjernes, eller om nødvendig fjerne det selv eller ta det i forvaring (oppbevare det for eierens regning). Tre situasjoner nevnes. Kjøretøyet står i strid med trafikkreglene, det hindrer trafikken, brøyting eller andre arbeider på vegen, eller det står til skade eller ulempe på privat eller offentlig grunn. Konstruert eksempel: en bil som er parkert slik at brøytemannskapet ikke kommer fram, kan fjernes.

På områder som ikke er åpne for vanlig ferdsel, fjernes kjøretøyet bare hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det. Statens vegvesen kan også utøve deler av politiets myndighet etter første ledd. Kongen kan dessuten gi forskrift som lar kommunen bruke myndigheten, etter at politimesteren har uttalt seg.

Et kjøretøy i forvaring kan selges hvis det ikke er hentet innen tre måneder etter at eieren fikk varsel i rekommandert brev. Varselet må også si at kjøretøyet blir solgt hvis ingen henter det. Er eieren eller adressen ukjent, kan man i stedet kunngjøre varselet, blant annet i pressen. Vrak kan avhendes uten hensyn til fristen og om nødvendig uten varsel. For salget og betalingen av salgssummen gjelder reglene i loven om håndverkeres rett til å selge ting som ikke blir hentet.

Så lenge kjøretøyet er i forvaring, bærer eieren regning og risiko. Forvaringen kan sikres teknisk, og kjøretøyet kan holdes igjen til kostnadene ved den tekniske innretningen er betalt. Vil eieren ha kjøretøyet tilbake, må han først dekke utgiftene til fjerningen og forvaringen. Konstruert eksempel: en eier som møter opp for å hente bilen, får den ikke utlevert før disse utgiftene er betalt.

Paragrafen har flere naboer. § 36 lar politiet og Statens vegvesen forby bruk av et kjøretøy i bestemte tilfeller, blant annet når det ikke er i forsvarlig stand. § 36b gir adgang til å holde tilbake kjøretøy når eieren er ilagt bot eller gebyr, og § 38 gir panterett i kjøretøyet for forfalt gebyr. Paragrafer som § 8 (vilkårsparkering til allmennheten), § 36 og § 36b er blant dem som viser til § 37.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i vegtrafikkloven →
Gratis vurdering av din sak