§ 13-9. Undersøkelser før beskyttelsestiltak mot import

§ 13-9 stiller opp saksbehandlingsreglene som må følges før Norge kan sette i verk beskyttelsestiltak mot import etter § 13-8. Et beskyttelsestiltak kan ikke innføres på direkten – det må først gjennomføres en formell undersøkelse. Departementet skal offentliggjøre både når en slik undersøkelse starter og når den avsluttes, og kunngjøringen skal si noe om hvor omfattende tiltaket er tenkt å være og hvor lenge det skal gjelde.

I forberedelsen av saken kan departementet innhente råd fra et eget utvalg som er satt sammen for formålet, og det kan overlate deler av selve undersøkelsesarbeidet til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter enn departementet selv. Undersøkelsesmyndighetene har taushetsplikt om opplysninger de får under et løfte om fortrolighet, så lenge ikke annen lov sier noe annet. Departementet kan også gi mer detaljerte forskrifter om selve undersøkelsen og saksgangen for øvrig – for eksempel varslingsrutiner, kunngjøring, gjennomføring av vedtak, og hvordan betaling og tilbakebetaling skal skje.

Paragrafen er en søsterbestemmelse til § 13-7 og § 13-11, som stiller opp tilsvarende undersøkelseskrav for henholdsvis utjevningstiltak mot subsidier og spesielle beskyttelsestiltak for landbruksvarer. Selve hjemmelen for beskyttelsestiltak følger av § 13-8, som gjelder når en vare importeres i økende mengde og på en måte som skader norske produsenter av lignende eller konkurrerende varer. § 13-9 er dermed den prosessuelle motparten til § 13-8: den ene paragrafen gir den materielle retten til å gripe inn, den andre stiller kravene til hvordan inngrepet skal forberedes og kunngjøres. § 13-6 definerer for øvrig hva som regnes som subsidier i denne sammenhengen, mens § 13-5 gir den tilsvarende materielle hjemmelen for utjevningstiltak. Bestemmelsen i § 13-8 selv viser tilbake til denne undersøkelsesplikten.