§ 13-5. Utjevningstiltak mot utenlandsk subsidiert import

Vareførselsloven·LOV-2022-03-11-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 13-5. Handelstiltak mot subsidier (utjevningstiltak)

(1) Finner departementet at det foreligger direkte eller indirekte subsidiering av varer som eksporteres til Norge, og at subsidieringen volder eller truer med å volde vesentlig skade, kan Kongen, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller av folkeretten for øvrig, iverksette utjevningstiltak.
(2) Utjevningstiltak i form av en særskilt utjevningstollavgift må ikke overstige hva som antas å motsvare den subsidie som er fastslått, beregnet per enhet av den subsidierte og eksporterte varen. Vedtak etter første ledd skal uttrykkelig gjøre rede for utregningsmåten i det enkelte tilfelle, som skal være i samsvar med de avtaleforpliktelser som gjelder. Utjevningstollavgift skal pålegges alle subsidierte varer som har forårsaket skade, unntatt varer fra leverandører som har gitt avkall på de aktuelle subsidiene, eller som har gitt pristilsagn.
(3) Utjevningstiltaket skal bare gjelde så lenge det er nødvendig for å motvirke den skaden som subsidiene forårsaker. Tiltaket skal reduseres dersom en nærmere vurdering tilsier det.
(4) Utjevningstiltak kan iverksettes som midlertidig tiltak. Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle undersøkelser ble innledet og kunngjort. Slikt midlertidig tiltak kan ikke vare lenger enn 120 dager.
(5) Søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette utjevningstiltak behandles i Oslo tingrett som førsteinstans. Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes.
(6) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksetting av utjevningstiltak. Dersom det er mulig, skal kunngjøringen opplyse om hvilke leverandører som er omfattet av tiltaket.
(7) Departementet kan gi forskrift om utjevningstiltak.
Kilde: Lovdata — Vareførselsloven § 13-5
Hva betyr dette?

Paragrafen lar staten svare på utenlandsk støtte til eksportører som skader norsk næringsliv. Svaret kalles utjevningstiltak (en motvekt mot støtten, vanligvis en ekstra toll). Først må departementet mene at en vare på vei til Norge er støttet av en annen stat, åpent eller skjult, og at støtten gir vesentlig skade eller ligger an til å gjøre det. Deretter er det Kongen som kan sette tiltaket i verk. Avtaler med andre stater, internasjonale organisasjoner og folkeretten setter grensene for hva som er lov.

Den vanligste formen er en særskilt toll som kalles utjevningstollavgift. Den kan ikke bli høyere enn støtten som er konstatert, regnet per enhet av varen. Vedtaket må vise hvordan beløpet er beregnet, og beregningen må følge de internasjonale forpliktelsene Norge har. Tollen skal ramme alle støttede varer som har gjort skade. Leverandører som har sagt fra seg støtten, eller har gitt et pristilsagn (et løfte om å ta høyere pris), er holdt utenfor. Tiltaket skal bare vare så lenge det trengs for å motvirke skaden, og det skal trappes ned hvis en ny vurdering tilsier det.

Et midlertidig tiltak kan brukes mens saken pågår. Det kan tidligst settes inn 60 dager etter at de formelle undersøkelsene ble åpnet og kunngjort, og det kan vare i høyst 120 dager. Vil noen få vedtaket prøvd for domstolene, skal saken gå til Oslo tingrett som første instans. Retten skal sørge for at behandlingen går raskt. Departementet kunngjør tiltaket i forskrift og skal, når det lar seg gjøre, si hvilke leverandører det gjelder. Departementet kan også gi utfyllende forskrift.

Paragrafen henger tett sammen med naboene sine. Hva som regnes som subsidie, står i § 13-6. Hvordan klage og undersøkelse skal håndteres før vedtak, står i § 13-7. Søsterregelen i § 13-2 gjelder dumping (import til lavere pris enn vanlig), og § 13-8 gjelder beskyttelsestiltak ved kraftig økt import. Her er det altså statlig støtte i eksportlandet som utløser tiltaket. Departementet kan hente inn opplysninger om priser og produksjon etter § 13-1 når slike tiltak vurderes.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i vareførselsloven →
Gratis vurdering av din sak