§ 13-10. Spesielle beskyttelsestiltak for landbruksvarer

Paragrafen gir Kongen en særskilt adgang til å beskytte norsk landbruk mot import som vokser for raskt eller er for billig. Utløsende faktorer er at den importerte mengden overstiger et referansenivå, eller at importprisen faller under en referansepris. Kongen kan da sette i verk spesielle beskyttelsestiltak, blant annet ved å legge en ekstra tollavgift på varen i tillegg til den vanlige. Det må skje innenfor rammene av avtaler med andre stater eller internasjonale organisasjoner.

Før et tiltak kan settes i verk, må det gjennomføres formelle undersøkelser etter § 13-11. Den paragrafen krever at departementet kunngjør start og slutt på undersøkelsene, og at det går minst to dager fra kunngjøring til iverksetting. Undersøkelsesmyndighetene kan hente inn opplysninger etter § 13-1, som pålegger alle som fører inn eller selger slike varer å legge frem opplysninger, og som overstyrer taushetsplikt.

Loven setter et tak for tollavgiften når den er knyttet til mengde: en volumbasert beskyttelsestollavgift kan ikke bli høyere enn en tredjedel av den ordinære tollsatsen som gjaldt det året tiltaket ble truffet. Departementet skal kunngjøre tiltaket i forskrift, med opplysninger om omfang og hvor lenge det gjelder. Departementet kan også gi forskrift om økning av tollavgiften.

Paragrafen er en spesialordning ved siden av de generelle beskyttelsestiltakene i § 13-8, som krever at en uforutsett utvikling har gitt så stor import at norske produsenter rammes alvorlig. De generelle undersøkelsesreglene står i § 13-9. Ved landbruksvarer er det i stedet tallgrenser for mengde og pris som åpner for tiltak. Tiltak mot subsidiert import følger egne regler i § 13-5 og § 13-7.

Sammenhengen med resten av kapitlet sees også i § 13-12, om å oppheve innrømmelser etter WTO-avtalen, og i § 13-13, om tiltak i krigstid eller internasjonal krise.