§ 13-2. Antidumpingtiltak mot dumpet import
- Kongen kan innføre antidumpingtiltak når dumping skader eller truer norsk næring, innenfor internasjonale rammer.
- Antidumpingtollen kan ikke overstige dumpingmarginen, og leverandører med pristilsagn er unntatt.
- Midlertidige tiltak kan tidligst innføres 60 dager etter at undersøkelsene ble kunngjort, og varer normalt høyst fire måneder.
- Tiltak skal oppheves senest etter fem år, med mindre en ny gjennomgang tilsier noe annet.
§ 13-2. Handelstiltak mot dumping (antidumpingtiltak)
Paragrafen gjør det mulig å beskytte norsk næringsliv mot dumping (import til uvanlig lav pris, som definert i § 13-3). Skal Kongen kunne sette i verk antidumpingtiltak, må departementet først ha funnet at det foreligger dumping, og at den skader norsk næring vesentlig, truer med det, eller forsinker oppstart av slik næring. Tiltaket må holde seg innenfor internasjonale avtaler og folkeretten. Det kan også settes i verk etter anmodning fra et tredjeland som rammes av dumpingen.
Tiltaket er vanligvis en særskilt antidumpingtollavgift. Den kan ikke settes høyere enn det som antas å tilsvare dumpingmarginen (forskjellen mellom den lave prisen og den normale prisen etter § 13-3). Avgiften legges på dumpet vare som har forårsaket skade. Leverandører som har gitt pristilsagn, er unntatt. Er det praktisk mulig, skal pålegget si hvilke leverandører tiltaket retter seg mot.
Tiltaket skal ikke vare lenger enn nødvendig for å motvirke skaden, og skal senkes hvis en vurdering tilsier det. Myndighetene skal av eget tiltak eller etter anmodning vurdere om tiltaket fortsatt trengs. Senest fem år etter oppstarten skal det oppheves, med mindre en ny gjennomgang viser at dumping og skade sannsynligvis fortsetter eller kommer tilbake.
Antidumpingtiltak kan også innføres midlertidig. Det kan tidligst skje 60 dager etter at de formelle undersøkelsene ble innledt og kunngjort. Et midlertidig tiltak skal vare så kort som mulig, høyst fire måneder. Etter ønske fra eksportører som står for en betydelig andel av handelen, kan det vare inntil seks måneder. Undersøkelsene kan vise at en lavere avgift enn dumpingmarginen er nok til å hindre skade. Da kan grensene økes til seks og ni måneder.
Den som vil angripe et vedtak om antidumpingtiltak, må gå til retten. Søksmål om gyldigheten behandles i Oslo tingrett som første instans, og retten skal sørge for rask fremdrift. Departementet skal kunngjøre tiltaket i forskrift, med opplysning om hvilke leverandører det gjelder, om mulig, og kan gi forskrift om antidumpingtiltak.
Paragrafen har to naboer. § 13-4 gir saksbehandlingsreglene for undersøkelsene, og § 13-1 gir myndighetene adgang til å innhente opplysninger. Tiltak mot subsidier står i § 13-5 og har en tilsvarende oppbygning.