§ 13-1. Opplysningsplikt før handelstiltak

Vareførselsloven·LOV-2022-03-11-9

Kort oppsummert

Departementet kan innhente opplysninger om priser, produksjon, omsetning og fortjeneste når handelstiltak vurderes eller skal forlenges.
Plikten gjelder alle som fører inn, produserer, bearbeider eller selger varene, og visse myndigheter.
Taushetsplikt hindrer ikke at opplysninger gis, og tollen kan kontrollere hos de opplysningspliktige etter § 8-13.

Lovteksten ordrett

§ 13-1. Opplysningsplikt i handelstiltakssaker

(1) Dersom det vurderes å iverksette handelstiltak mot visse vareslag etter dette kapitlet eller å forlenge allerede iverksatte tiltak, kan departementet eller den myndighet departementet bestemmer innhente eller la innhente nærmere opplysninger om priser, produksjon, omsetning, fortjeneste og andre forhold om slike eller lignende vareslag, utenlandske så vel som innenlandske.

(2) Plikt til å legge frem opplysninger som nevnt i første ledd påhviler enhver som innfører, produserer, bearbeider eller omsetter slike varer. Opplysningsplikt har også

myndigheter som har til oppgave å føre kontroll med at bestemmelsene i konkurranselovgivningen overholdes
myndigheter som har til oppgave å gjennomføre regulering og kontroll av vareførselen.

(3) Opplysningspliktige etter første og annet ledd kan gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som er hos slike myndigheter, blir kontrollert etter § 8-13.

(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesmyndighet og opplysningsplikt.

Kilde: Lovdata — Vareførselsloven § 13-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gir staten et verktøy for å skaffe faktagrunnlag før den bruker handelstiltak (tiltak mot import, for eksempel antidumping, som resten av kapittel 13 beskriver). Departementet, eller en myndighet det peker ut, kan hente inn tall om priser, produksjon, salg og fortjeneste. Opplysningene kan gjelde både norske og utenlandske varer av samme eller lignende slag. Adgangen gjelder når et nytt tiltak vurderes, og når et eksisterende tiltak skal forlenges.

Plikten til å legge frem opplysninger ligger på alle som fører inn, lager, bearbeider eller selger slike varer. Den gjelder også offentlige myndigheter: de som kontrollerer at konkurransereglene overholdes, og de som regulerer og kontrollerer vareførselen. Poenget er at også aktører som ikke selv er berørt av et tiltak, kan bli bedt om å bidra med kunnskap.

Taushetsplikt hindrer ikke at opplysninger gis. Den er heller ikke i veien for at regnskaper, bøker og dokumenter hos disse myndighetene kontrolleres etter § 8-13. Etter § 8-13 kan tollen kontrollere hos den som skal gi opplysninger. Tollen kan undersøke lokaler og varer, gå gjennom fysisk og digital informasjon og kreve vareprøver uten vederlag. Kontroll i et privat hjem kan nektes, med mindre næring drives derfra, og politiet kan hjelpe til om nødvendig.

Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesmyndighet og opplysningsplikt.

Paragrafen står først i kapittel 13 fordi den støtter de øvrige reglene. Antidumpingtiltak følger av § 13-2, tiltak mot subsidier av § 13-5, og beskyttelsestiltak av § 13-8. Undersøkelsesreglene i § 13-4 og § 13-7 sier at vedtak om tiltak bare kan treffes etter forutgående formelle undersøkelser. § 13-8 og § 13-10 viser tilbake til opplysningsplikten her.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vareførselsloven →