Kan jeg stemme på valgdagen hvis jeg allerede har forhåndsstemt?

Én velger, én godkjent stemme

Valgloven er bygd på at hver velger har én stemme. Det kommer tydeligst frem i § 10-2, som sier når valgstyret skal godkjenne en stemmegivning der stemmeseddelen ligger i en konvolutt. Et av vilkårene er at velgeren ikke tidligere har fått godkjent en stemmegivning. Hvis du allerede har fått det, blir den nye stemmen ikke godkjent og ikke telt.

Forhåndsstemmegivninger skal godkjennes før valgtinget så langt det er mulig (§ 10-2 fjerde ledd). Når en forhåndsstemme er godkjent, er du krysset av i manntallet. I de fleste tilfeller er det altså avgjort før valgdagen at stemmen din er registrert.

Hva som skjer hvis du møter opp på valgdagen

Alle forhåndsstemmer krysses av i et elektronisk manntall, for kommunen skal bruke slikt manntall ved forhåndsstemmingen (§ 7-4). I valglokaler med elektronisk manntall skal stemmemottakeren sette kryss ved navnet ditt. Kan hun ikke det, stempler hun stemmeseddelen, du legger den i en konvolutt som limes igjen, og den kommer i en omslagskonvolutt sammen med opplysninger om hvem du er (§ 9-5 andre ledd).

I et slikt tilfelle er det valgstyret som avgjør etterpå. Står du allerede som krysset av for en godkjent forhåndsstemme, blir den nye ikke godkjent. Stemmeseddelen telles da ikke, og forhåndsstemmen din gjelder.

Ordningen er bevisst. Kryssene i manntallet er det som hindrer at samme person stemmer flere ganger, og konvoluttene sørger for at dobbeltstemmer kan sorteres ut uten at det avsløres hva noen har stemt.

Kan jeg ombestemme meg?

Valgloven har ingen bestemmelse som gir deg rett til å trekke tilbake eller bytte en forhåndsstemme du har levert i en urne eller omslagskonvolutt. Når stemmeseddelen er lagt i urnen, er den anonym. Den kan ikke spores tilbake til deg uten å bryte hemmeligheten rundt stemmegivningen (§ 6-9 om hemmelig stemming).

Den praktiske følgen er at du bør vente med å forhåndsstemme til du er sikker. Forhåndsstemmingen går fra 10. august til og med fredagen før valgdagen (§ 7-1). Du har altså god tid til å tenke deg om, og du trenger ikke stemme første dag.

Hva hvis forhåndsstemmen ikke er godkjent ennå?

Forhåndsstemmer som avgis utenfor din egen kommune, havner i omslagskonvolutter og må godkjennes av valgstyret i hjemkommunen etter at de kommer frem. Kryssingen i manntallet skjer først når stemmegivningen er godkjent (§ 10-2 tredje ledd). Det er likevel regelen at disse skal godkjennes før valgtinget så langt det er mulig.

Er du usikker på om stemmen din er kommet frem og godkjent, kan du spørre kommunen. Du kan ikke regne med at en ny stemme på valgdagen blir en gyldig reserve. Loven sier at bare den første godkjente stemmegivningen teller, og det er den kommunens valgstyre har registrert, ikke den du selv mener var din siste.

Hva som er likt for alle former for forhåndsstemming

Reglene om at bare én stemmegivning godkjennes, gjelder uansett hvordan du har stemt på forhånd. Det gjelder om du stemte i egen kommune, i en annen kommune, ved tidligstemming fra 1. juli (§ 7-8) eller ved brevstemming fra utlandet (§ 8-5). I alle tilfellene som bruker konvolutter, er det valgstyret i manntallskommunen som til slutt avgjør hvilke stemmegivninger som godkjennes.

Valgstyret krysser av den første godkjente stemmegivningen. Sorteringen skjer før stemmeseddelen tas ut av konvolutten og telles sammen med de andre. Derfor kan ingen se hvem som har stemt hva, selv om en av to stemmer fra samme velger blir kastet. Det er konvoluttene som gjør dette mulig.

Kort oppsummert

• Har du forhåndsstemt, kan du ikke stemme igjen på valgdagen, og forhåndsstemmen er den som gjelder.
• Valgloven § 10-2 godkjenner stemmen bare hvis velgeren ikke tidligere har fått godkjent en stemmegivning.
• Forhåndsstemmen krysses av i det elektroniske manntallet, og en ny stemme blir sortert ut etterpå.
• Det finnes ingen regel som lar deg trekke tilbake en levert forhåndsstemme.
• Vent derfor med å forhåndsstemme til du har bestemt deg, siden perioden varer til fredagen før valgdagen.