§ 16-8. Hva som skjer med klagen i første instans
- Organet som fattet vedtaket, skal omgjøre det hvis det er enig i klagen.
- Er organet uenig, går klagen til riksvalgstyret med en redegjørelse.
- Klager som skal avvises, sendes også til riksvalgstyret, ikke avvist på stedet.
- Klager behandles uten ugrunnet opphold.
§ 16-8. Saksbehandlingen i det organet som klagen settes frem for
Paragrafen sier hva organet som mottar en valgklage, skal gjøre med den. Hovedtanken er at organet først får en sjanse til å rette opp selv. Er det uenig, går saken videre til riksvalgstyret.
Gjelder klagen et vedtak, og organet som fattet det er enig i klagen, skal vedtaket omgjøres. Er organet uenig, sendes klagen til riksvalgstyret sammen med en redegjørelse for organets syn. Riksvalgstyret får dermed både klagen og begrunnelsen for at den ikke førte frem.
Gjelder klagen noe som ikke er et vedtak, for eksempel en feil under stemmegivningen, blir det litt annerledes. Er valgstyret enig, skal forholdet rettes så langt det går. Kan det ikke rettes, eller er valgstyret uenig, sendes klagen til riksvalgstyret med valgstyrets syn.
Klager som skal avvises, får en egen løsning. Forvaltningsloven § 33 sier vanligvis at underinstansen selv avviser saker som ikke oppfyller vilkårene. Valgloven fraviker dette: klagen sendes i stedet til riksvalgstyret med en forklaring på hvorfor den bør avvises. Da er det riksvalgstyret som avviser, ikke det organet som først mottok klagen.
Klager skal behandles uten ugrunnet opphold. Paragrafen gjelder ikke klager på Stortingets vedtak om at valget er gyldig; de følger en annen vei.
Etter dette tar riksvalgstyret over, og § 16-9 regulerer den behandlingen. Kravene til klagen står i § 16-7, og fristene i § 16-6. Klager på Stortingets vedtak avgjøres av Høyesterett etter § 16-12.