§ 16-9. Slik behandler riksvalgstyret valgklager

Valgloven·LOV-2023-06-16-62

Kort oppsummert

Riksvalgstyret avgjør de fleste valgklager i møte etter skriftlig behandling.
Klageren får uttale seg om redegjørelsene fra organene som først behandlet saken.
Avgjørelsene er endelige, må begrunnes og kunngjøres.
Offentlige organer og enkeltpersoner må gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt.

Lovteksten ordrett

§ 16-9. Klagebehandlingen i riksvalgstyret

(1) Riksvalgstyret avgjør klager etter § 16-1 bokstav a til e, g og h. Klagene avgjøres i møte etter skriftlig behandling. Riksvalgstyret kan bestemme at møtet skal gå for åpne dører og samtykke til muntlig høring hvis det er særlige grunner til det. Muntlige høringer skal normalt holdes for åpne dører.

(2) Riksvalgstyret skal gi klageren mulighet til å uttale seg om redegjørelser som er gitt etter § 16-8 første, andre og tredje ledd.

(3) Klager skal behandles uten ugrunnet opphold. Riksvalgstyret kan prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter.

(4) Riksvalgstyret må være fulltallig for å kunne ta avgjørelse. Riksvalgstyrets avgjørelser er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene. Avgjørelsene skal begrunnes etter reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven.

(5) Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for riksvalgstyret så langt de passer.

(6) Offentlige organer og enkeltpersoner som har medvirket under valget, plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger og uttalelser som riksvalgstyret ber om.

(7) Riksvalgstyrets avgjørelser skal kunngjøres. Når alle klager er ferdigbehandlet, skal riksvalgstyrets avgjørelser som gjelder stortingsvalget, meddeles Stortingets presidentskap.

Kilde: Lovdata — Valgloven § 16-9

Hva betyr dette?

Riksvalgstyret er klageinstans for de fleste valgklager. Paragrafen beskriver hvordan behandlingen foregår, hvor mye styret kan prøve, og hva avgjørelsene betyr. Unntaket er klager på Stortingets vedtak om at stortingsvalget er gyldig, som går til Høyesterett etter § 16-12.

Saken avgjøres i møte, men etter skriftlig behandling. Muntlige høringer skal vanligvis være åpne. Klageren skal få uttale seg om de redegjørelsene organene har gitt etter § 16-8. Dermed får klageren kommentere organets forklaring før avgjørelsen tas.

Riksvalgstyret har vid prøvingsrett. Det kan vurdere alle sider av saken og legge vekt på nye omstendigheter som ikke var kjent tidligere. Klager skal behandles uten ugrunnet opphold. Styret må være fulltallig for å avgjøre.

Avgjørelsene er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene. De må begrunnes etter forvaltningslovens regler for enkeltvedtak. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for styret så langt de passer. Offentlige organer og privatpersoner som har hjulpet til under valget, må gi de opplysningene riksvalgstyret ber om, selv om de ellers har taushetsplikt.

Avgjørelsene kunngjøres. Når alle klager er ferdigbehandlet, meddeles de som gjelder stortingsvalget, Stortingets presidentskap. Eksempel: en parti-liste som får avvist klagen, kan ikke ta saken videre til en domstol; den avgjørelsen står.

Paragrafen henger sammen med resten av kapitlet. Fristene står i § 16-6, kravene til klagen i § 16-7.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i valgloven →