§ 16-12. Høyesteretts behandling av klager på stortingsvalget
- Høyesterett avgjør klager på Stortingets vedtak om at stortingsvalget er gyldig.
- Ankeutvalget kan avvise eller forkaste søksmålet; ellers går saken til Høyesterett i plenum.
- Plenum kan kjenne valget gyldig, ugyldig eller gi dom om retting.
- Ugyldighet kan begrenses til kommuner der stemmefordelingen er påvirket.
§ 16-12. Behandlingen i Høyesterett
Klager på Stortingets vedtak om at stortingsvalget er gyldig, avgjøres av Høyesterett, ikke av riksvalgstyret. Paragrafen beskriver hvordan domstolen tar imot slike saker, og hvilke avgjørelser den kan treffe.
Saken går gjennom to trinn. Først vurderer ankeutvalget i Høyesterett, som er et lite utvalg av dommere. Er vilkårene for å behandle søksmålet ikke oppfylt, avviser utvalget saken ved kjennelse. Finner utvalget enstemmig at søksmålet klart ikke kan føre frem, kan det forkaste det. Ellers henviser utvalget saken til Høyesterett i plenum, der alle dommerne deltar.
Plenum avgjør ved dom. Har Stortinget kjent valget ugyldig, skal plenum kjenne det gyldig hvis vilkårene for ugyldighet ikke er oppfylt. Er vilkårene i § 16-11 første ledd oppfylt, skal plenum kjenne valget ugyldig. Terskelen er altså den samme som riksvalgstyret bruker. Regelen står i § 16-11, og vilkårene innebærer regelbrudd eller straffbare forhold som sannsynligvis har påvirket mandatfordelingen.
To tilleggsregler gjelder. Ugyldighet kan begrenses til de kommunene der stemmefordelingen sannsynligvis er påvirket. Og hvis vilkårene i § 16-11 er oppfylt, men feilen kan rettes, skal dommen gå ut på retting i stedet for ugyldighet. Eksempel: en feil i opptellingen som kan telles opp på nytt, kan føre til en dom om retting, ikke omvalg.
Prosessen følger tvisteloven, men ikke kapittel 20. Ellers gjelder tvistelovens regler så langt de passer. Klagerett for lister og kandidater følger av § 16-5, og fristene av § 16-6.