§ 16-2. Hvem kan klage på feil ved stortingsvalg
- Velgere klager i valgdistriktet der de er manntallsført; uten manntallsføring bare om stemmerett.
- Forhåndsstemmende utenfor hjemstedet klager i kommunen der de stemte.
- Lister kan klage, og tillitsutvalget handler for listen.
- Registrerte partier kan klage på utjevningsmandater eller krenket partinavn i bestemte tilfeller.
§ 16-2. Hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg m.m
Paragrafen avgjør hvem som har klagerett når noe har gått galt i forberedelsen eller gjennomføringen av stortingsvalg, og hvor klagen skal rettes. Den bygger på saksområdene i § 16-1 og deler klagerne inn i grupper.
Velgerne kommer først. Alle med stemmerett kan klage i det valgdistriktet der de står i manntallet, som er listen over stemmeberettigede. Står du ikke i manntallet, er retten smalere. Da kan du bare klage når saken gjelder stemmeretten din eller muligheten til å stemme.
Forhåndsstemming utenfor hjemdistriktet har en egen vei.
Lister som har stilt til valg, kan klage i valgdistriktet der de stilte. Tillitsutvalget, altså de som er utpekt til å handle for listen, kan klage på listens vegne. Registrerte partier har to særskilte rettigheter. Har partiet stilt lister i alle valgdistrikter, kan det klage på forhold som gjelder utjevningsmandatene. Og alle registrerte partier kan klage på at distriktsvalgstyret har godkjent et listeforslag, hvis de mener at deres enerett til partinavnet er krenket.
Tilsvarende regler for fylkestingsvalg står i § 16-3 og for kommunestyrevalg i § 16-4. Sammenlignet med disse har stortingsvalget flere klagegrunner. Velgerne kan der klage på et bredere sett av forhold, og bare her er det en egen klagerett for partier som stiller overalt i landet. Klager på selve godkjenningen av valget har en egen regel i § 16-5. Hvordan klagen skal utformes, står i § 16-7, fristene i § 16-6, og videre behandling i § 16-8 og § 16-9.