§ 16-7. Krav til klagen: form, mottaker og rettidig innlevering
- Klagen må være skriftlig og angi de faktiske forholdene.
- Den sendes til valgstyret i kommunen der forholdet skjedde, eller til organet som fattet vedtaket.
- Klagen er i tide hvis den har nådd en av flere mottakere før fristen.
- Klage på Stortingets godkjenning tas som søksmål for Høyesterett.
§ 16-7. Krav til klagen
Paragrafen sier hvordan en valgklage må se ut, hvem den skal sendes til, og når den regnes for levert i tide. Den er praktisk fordi fristene i § 16-6 er korte.
Klagen må være skriftlig og forklare hvilke faktiske forhold den bygger på. En ren påstand om at noe var galt, er ikke nok. Den som klager, må beskrive hva som skjedde.
Mottakeren avhenger av hva klagen gjelder. Klager på feil under valget går til valgstyret i den kommunen der forholdet skjedde. Klager på et vedtak går til organet som fattet vedtaket. Berører klagegrunnen både fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, regnes klagen som en klage på begge.
Fristregelen er til fordel for klageren. Klagen er i tide hvis den har kommet frem til noen av flere mottakere før fristen gikk ut: kommunen, organet som traff vedtaket, klageinstansen, departementet eller Valgdirektoratet. Ved stortingsvalg er det også nok at klagen kommer til Stortinget. Man trenger altså ikke treffe riktig adresse for å unngå at fristen går ut.
Klager på Stortingets vedtak om at stortingsvalget er gyldig, har en helt annen form. De skal fremmes for Høyesterett som søksmål mot Stortinget. Loven viser til tvisteloven § 9-2 om stevning. Den paragrafen krever at stevningen oppgir retten og partene, hva kravet og påstanden er, og hvordan kravet begrunnes i fakta og jus. Stevningen må også si hvilke bevis som skal føres, og hvordan saksøkeren mener saken bør behandles videre.