§ 101. Eurodac: EUs fingeravtrykkregister for asylsøkere
- Eurodac-forordningen gjelder som norsk lov, med noen unntak og med de begrensningene Dublin-avtalen setter.
- Kongen kan gi forskrift om behandlingsansvar, klageadgang og klagebehandling.
- Reglene om tvang ved opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde i § 100 gjelder tilsvarende.
§ 101. Systemet Eurodac
Paragrafen gjør EUs Eurodac-forordning (nummer 2024/1358) til norsk lov. Eurodac er EUs fingeravtrykkregister for asylsøkere. Forordningen gjelder direkte, uten at innholdet skrives om til norsk lovtekst. Noen deler er holdt utenfor: artiklene 8 til 11 og kapitlene VII og VIII gjelder ikke. Dessuten er anvendelsen begrenset av det Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet tillater. Dublin-samarbeidet er EU-ordningen som avgjør hvilket land som skal behandle en asylsøknad.
Andre og tredje ledd fyller ut. Kongen kan gi forskrift om hvordan opplysninger i Eurodac behandles, blant annet om hvem som har behandlingsansvaret, hvordan man kan klage, og hvordan klager behandles. Reglene i § 100 sjette ledd om å ta fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang gjelder også her, slik at personen kan kreve at retten prøver om tvangen var rettmessig.
Sammenhengen med § 100 går begge veier. Paragraf 100 sier at fingeravtrykk som tas i Dublin-samarbeidet, følger reglene i § 101, og § 101 låner samtidig tvangsreglene fra § 100. Naboene § 100a og § 100b handler om biometri i oppholdskort og om kontroll mot registeret, altså andre bruksområder enn Eurodac. Paragrafene 102 til 102c gjelder VIS, et annet europeisk system for visumopplysninger, der registreringen skjer i NORVIS. Titlene viser at § 93 (tidspunkt for søknad om beskyttelse og opplysning av saken) og § 98 (samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger og utveksling av opplysninger) viser til § 101.