Hva skjer hvis asylsøknaden blir avslått?
Hva nå etter avslag på asyl avhenger av hvem som har sagt nei: et avslag fra UDI er ikke endelig, og du kan klage til Utlendingsnemnda (UNE) innen tre uker. Mener UDI at søknaden er åpenbart grunnløs, er fristen én uke. Du har rett til gratis juridisk hjelp til klagen, og du får som regel bli i Norge mens UNE behandler den. Avslår også UNE, er vedtaket endelig, og du må forlate Norge innen utreisefristen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Avslag på asyl: hva nå de første dagene
Vedtaket fra Utlendingsdirektoratet (UDI) sier hvorfor du ikke fikk beskyttelse. Det sier også om UDI har vurdert opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38, noe UDI skal gjøre av eget tiltak når en asylsøknad avslås. Les begge delene. Et avslag på asyl kan i noen tilfeller kombineres med en tillatelse på humanitært grunnlag, og da er situasjonen din en annen enn ved et rent avslag.
Etter utlendingsloven § 92 annet ledd har du rett til fritt rettsråd uten behovsprøving når UDI har fattet et negativt vedtak i en asylsak. Det betyr at staten betaler for juridisk hjelp, uansett inntekt. UDI sørger for at du får en fullmektig som forklarer vedtaket og skriver klagen. Retten gjelder ikke hvis du bare klager over at du fikk tillatelse etter § 38 i stedet for asyl.
Ser du at vedtaket bygger på feil opplysninger, for eksempel om identitet, reiserute eller hva du sa i intervjuet, bør du si fra så tidlig som mulig. Feil i faktum er ofte det klagen bør starte med.
Klagefristen og hvem som behandler klagen
Den vanlige klagefristen er tre uker fra du fikk beskjed om vedtaket. Det følger av forvaltningsloven § 29. Har UDI kommet til at det er åpenbart at du ikke har rett til beskyttelse og heller ikke vern mot utsendelse, er fristen bare én uke, etter § 94 a. Det står i vedtaket hvilken frist som gjelder for deg.
Klagen sendes til UDI, som først ser på saken på nytt. UDI kan omgjøre sitt eget vedtak. Gjør UDI ikke det, sendes saken til UNE, som er klageinstansen. Fra da av er det UNE som har ansvaret for saken. Nye dokumenter og nye opplysninger må da sendes til UNE og ikke til UDI.
Mange saker avgjøres uten møte, på grunnlag av dokumentene. Noen saker behandles i nemndmøte, der du kan få forklare deg selv.
Kan du bli i Norge mens klagen behandles?
Hovedregelen er at et avslag i en asylsak ikke kan gjennomføres før det er endelig. Det betyr at du får bli mens UNE behandler klagen. Dette kalles utsatt iverksetting (at vedtaket ikke settes i verk ennå).
Utlendingsloven § 90 c gir unntak. Vedtaket kan settes i verk før det er endelig hvis søknaden er nektet behandlet i Norge fordi et annet land har ansvaret, hvis du tidligere har fått avslag på asyl i et annet land, eller hvis vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt. I slike saker må du be om utsatt iverksetting innen fristen som står i vedtaket.
Hadde du arbeidstillatelse som asylsøker, gjelder den fortsatt hvis du har klaget og har fått utsatt iverksetting. Har du ikke en slik tillatelse, kan du be om å få den, så lenge vilkårene i § 94 er oppfylt.
Når UNE også sier nei
Et avslag fra UNE er endelig. Du kan ikke klage en gang til. Vedtaket gir deg utreiseplikt, som betyr at du må forlate Norge og hele Schengen-området, ikke bare Norge.
Utreisefristen står i vedtaket. Etter utlendingsloven § 90 a skal fristen være mellom sju og tretti dager, men den kan være kortere, eller falle bort, blant annet når søknaden er avslått som åpenbart grunnløs. Du kan be politiet om å forlenge fristen, men du må gjøre det før den løper ut, og få får forlengelse.
UDI opplyser at du kan bo på asylmottak etter endelig avslag, men at de økonomiske ytelsene blir lavere. Du kan som hovedregel heller ikke søke andre tillatelser fra Norge, for eksempel familieinnvandring eller arbeidstillatelse. De må søkes fra utlandet.
Har du nye opplysninger etter endelig avslag, kan du be UNE om å omgjøre vedtaket. Det stopper ikke utreiseplikten av seg selv.
Hva som skjer hvis du ikke reiser
Den som ikke reiser innen fristen, skal som hovedregel utvises. Det følger av utlendingsloven § 66 annet ledd, med mindre utvisning vil være uforholdsmessig overfor deg eller familien. Utvisning gir innreiseforbud til Norge og Schengen-området i en periode. Politiet kan også hente deg og sende deg ut (uttransport).
Velger du å reise selv, kan du søke om assistert retur gjennom UDI og IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon). Det gir hjelp med reisen og økonomisk støtte til å starte på nytt. UDI opplyser at støtten er høyere hvis du søker før utreisefristen har gått ut.
Bashir får avslag i mars
Bashir får avslag fra UDI 4. mars. Vedtaket sier at fristen er tre uker, og at UDI har vurdert § 38 uten å finne grunnlag for tillatelse. Fullmektigen hans skriver klagen, og den sendes 20. mars, innen fristen. Saken gjelder ikke noen av unntakene i § 90 c, så Bashir blir boende på mottaket mens klagen behandles.
UDI står på avslaget og sender saken til UNE. Fire måneder senere avslår UNE klagen og setter en utreisefrist på tre uker. Bashir søker assistert retur før fristen går ut og får støtte til reisen. Hadde han blitt værende uten å søke, kunne UDI åpnet sak om utvisning.
Kort oppsummert
- Etter avslag på asyl fra UDI er spørsmålet hva nå, og svaret er som regel en klage til UNE innen tre uker, eller én uke ved åpenbart grunnløse søknader.
- Du har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving til klagen.
- Du får som regel bli i Norge mens klagen behandles, med unntakene i § 90 c.
- Et avslag fra UNE er endelig og gir plikt til å forlate Schengen innen utreisefristen.
- Reiser du ikke, kan du bli utvist med innreiseforbud. Assistert retur gir mer støtte hvis du søker tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.