Kan jeg bli utvist hvis jeg har permanent oppholdstillatelse?
Ja, også med permanent oppholdstillatelse kan du bli utvist, men terskelen er høyere enn for andre. Utvisning krever som hovedregel straff for et forhold med strafferamme på to år eller mer, et lovbrudd på en egen liste i loven, eller terrorlovbrudd. Brudd på utlendingsloven alene gir ikke grunnlag. Selv når terskelen er nådd, skal du ikke utvises hvis det er uforholdsmessig, og lang botid og familie i Norge veier tungt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skal til for utvisning med permanent oppholdstillatelse
Reglene for utvisning med permanent oppholdstillatelse står i utlendingsloven § 68. Du kan utvises når:
- du for mindre enn ett år siden har sonet eller fått straff i Norge for et forhold med strafferamme (høyeste mulige straff i straffebudet) på to år eller mer
- du er straffet for et av lovbruddene på listen i § 68, blant annet trusler, opptøyer, uaktsom narkotikaovertredelse, seksuell handling uten samtykke og grovt uaktsomt bedrageri
- du for mindre enn fem år siden er straffet i utlandet for noe som etter norsk lov har strafferamme på to år eller mer
- du har begått terrorlovbrudd etter straffeloven kapittel 18, eller skjult noen som har gjort det
- du er utelukket fra flyktningstatus, for eksempel fordi du har begått krigsforbrytelser
Det som mangler på listen, er like viktig. Med permanent tillatelse kan du ikke utvises fordi du har jobbet uten tillatelse, overholdt en frist for sent eller gitt feil opplysninger i en søknad. Slike forhold gir grunnlag bare for personer uten tillatelse. Feil opplysninger kan i stedet føre til at selve tillatelsen trekkes tilbake etter § 63, som er en annen sak.
Når de strengere reglene gjelder likevel
Vernet gjelder ikke tilbake i tid. Begikk du lovbruddet før du fikk permanent tillatelse, gjelder de lavere tersklene for midlertidig tillatelse etter § 68 annet ledd. Det samme gjelder når et sammenhengende lovbrudd startet før du fikk permanent tillatelse og fortsatte etterpå.
Et eksempel er en person som solgte narkotika i småporsjoner gjennom flere år, og som fikk permanent tillatelse midt i perioden. Da vurderes saken etter terskelen for midlertidig tillatelse, som er strafferamme over ett år.
Hvordan botid og familie gir vern
Loven sier ikke rett ut at vernet øker med botiden. Det skjer gjennom forholdsmessighetskravet i § 70. Der skal UDI veie hvor alvorlig forholdet er mot hvor sterk tilknytning du har til Norge, og hvor hardt utvisningen rammer deg og de nærmeste. Har du bodd her i femten år, jobbet, lært språket og fått barn, er tilknytningen sterk. Da må lovbruddet være alvorlig for at utvisning skal være forholdsmessig.
Også Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 verner retten til familieliv. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når saken berører barn.
Kom du hit som barn, veier det tungt i vurderingen. Er du født i Norge og har bodd her fast hele tiden siden, kan du ikke utvises i det hele tatt etter § 69.
Hamid og narkotikadommen
Hamid kom fra Afghanistan som 19-åring og har hatt permanent oppholdstillatelse siden 2015. Han er nå 36 år, gift og har to barn på 6 og 9 år som er norske borgere. Han jobber som lagerleder i Trondheim.
I april 2026 blir han dømt til 45 dagers fengsel for å ha kjøpt og oppbevart cannabis til eget bruk og til venner. Narkotikaovertredelse etter straffeloven § 231 har strafferamme på to år, så terskelen i § 68 er nådd. Han slipper ut i juni 2026, og UDI har frist til juni 2027 med å treffe vedtak.
I vurderingen av forholdsmessighet står 17 års botid, fast jobb og to barn som vokser opp i Norge mot en dom som er relativt mild og den første han har fått. Det taler sterkt for at utvisning vil være uforholdsmessig. Hadde dommen gjeldt innførsel av store mengder, med flere års fengsel, ville vekten vært en annen.
Forhåndsvarsel og saksgang
Utvisningssaken forberedes av politiet, men det er UDI som treffer vedtaket. Før det skjer, skal du få et skriftlig forhåndsvarsel som forklarer grunnlaget, og du skal få en rimelig frist til å svare. I saker om straff kan varselet komme så snart det er tatt ut tiltale. Bruk svaret til å dokumentere tilknytningen din: arbeidsavtaler, skoleattester for barna, bekreftelse på samvær og opplysninger om hvor lite kontakt du har med hjemlandet. Det er dette UDI skal veie mot lovbruddet.
EØS-borgere med varig oppholdsrett
Er du EØS-borger eller familiemedlem til en, har du ikke permanent oppholdstillatelse, men varig oppholdsrett. Da gjelder § 122. Du kan bare utvises av «tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet». Har du bodd i Norge de siste ti årene, kreves det at utvisning er «tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet». Tersklene her knytter seg til hvor stor trussel du utgjør nå, ikke til strafferammen.
Det som skjer med tillatelsen
Blir utvisningsvedtaket endelig, faller den permanente tillatelsen bort etter § 71. Vedtaket kan som hovedregel ikke gjennomføres før klagen er avgjort, fordi du har oppholdstillatelse. Det kan bare skje tidligere hvis det er sannsynlig at du vil begå en straffbar handling mot eller forfølge en annen person. Du får også et innreiseforbud på minst ett år, og ofte lenger. Les også om terskelen etter type oppholdstillatelse.
Kort oppsummert
- Utvisning med permanent oppholdstillatelse krever som hovedregel straff for et forhold med strafferamme på to år eller mer, eller et lovbrudd på listen i § 68.
- Brudd på utlendingsloven gir ikke grunnlag for utvisning når du har permanent tillatelse.
- Lovbrudd begått før du fikk permanent tillatelse, vurderes etter de lavere tersklene.
- Lang botid, arbeid og barn i Norge gir vern gjennom kravet om forholdsmessighet.
- EØS-borgere med varig oppholdsrett har et sterkere vern etter egne regler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.