Hvor kan man søke asyl i Norge?
Du kan bare søke asyl i Norge når du er i Norge eller på norsk grense, og søknaden skal leveres til politiet. Siden 15. juli 2024 skal alle registrere søknaden ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde i Østfold. Du kan ikke søke asyl i Norge fra utlandet, og heller ikke på en norsk ambassade. Den som er på flukt utenfor Norge, kan bare komme hit som overføringsflyktning etter forslag fra UNHCR.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor søke asyl: kravet om å være i Norge
Utlendingsloven § 28 gir rett til beskyttelse for en utlending «som er i riket eller på norsk grense». Retten til å søke er altså knyttet til at du fysisk er her. Det er ingen ordning der du kan fylle ut en asylsøknad på nett, sende den i posten eller søke gjennom slektninger i Norge.
Etter § 93 skal søknaden fremsettes for politiet. Det er ikke UDI du henvender deg til først, selv om det er UDI som avgjør saken. Søknaden skal leveres uten unødig opphold etter at du har kommet. Har grunnen til å søke oppstått etter at du kom, skal du søke uten unødig opphold etter at du ble klar over den.
Nasjonalt ankomstsenter i Råde
Fra 15. juli 2024 må alle som skal søke beskyttelse i Norge, møte opp ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde for å registrere søknaden. Adressen er Mosseveien 58, 1640 Råde. Ankomstsenteret ligger rundt 116 kilometer sør for Oslo lufthavn Gardermoen, og nærmeste grenseovergang er E6 ved Svinesund.
Der tar du kontakt med politiet. Politiets utlendingsenhet registrerer søknaden, tar bilde og fingeravtrykk og tar imot pass og andre dokumenter.
Du må selv sørge for og betale reisen til Råde. UDI kan ikke gi deg et sted å bo før du har registrert deg. Enslige mindreårige og andre særlig sårbare personer kan få hjelp til reisen, og det kan gjøres unntak når det er fare for liv eller helse.
På grensen, flyplassen eller et politikontor
Loven gir også rett til å søke på norsk grense. Den som ber om beskyttelse i grensekontrollen ved ankomst, for eksempel på en flyplass, gjør det overfor politiet der. At du mangler visum eller gyldig pass, hindrer ikke at du kan be om beskyttelse.
Har du kommet inn uten å gå gjennom vanlig grensekontroll, blir du screenet av politiet. Det betyr at politiet henter inn opplysninger om identitet, sikkerhet, helse og sårbarhet. Fra 12. juni 2026 skjer dette for asylsøkere på ankomstsenteret i Råde.
Kommer du til et vanlig politikontor et annet sted i landet og sier at du vil søke asyl, er det fortsatt i Råde at søknaden skal registreres.
Hvorfor du ikke kan søke fra utlandet eller på en ambassade
UDI skriver rett ut at du ikke kan søke om beskyttelse i Norge hvis du ikke er i Norge. Det gjelder også om du møter opp på en norsk ambassade eller et konsulat. Ambassader behandler søknader om visum og familieinnvandring, men tar ikke imot asylsøknader.
Det betyr ikke at det ikke finnes noen vei til Norge for den som er på flukt i et annet land. Etter § 35 kan Norge ta imot overføringsflyktninger (også kalt kvoteflyktninger). Ordningen virker slik:
- Du må kontakte UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) der du oppholder deg.
- UNHCR vurderer om du er flyktning, og om du kan reise hjem eller bli der du er.
- Hvis ingen av delene er mulig, kan UNHCR foreslå at du overføres til Norge eller et annet land.
- UDI vurderer forslaget og bestemmer om du kan komme.
Du kan ikke søke om å bli overføringsflyktning direkte hos UDI, og UDI ber heller ikke UNHCR om å sende saken til en bestemt person.
Når Norge ikke behandler søknaden selv om du søker her
At du har søkt i Norge, betyr ikke alltid at Norge vurderer saken din. Etter § 32 kan søknaden nektes realitetsbehandlet hvis du allerede har fått beskyttelse i et annet land, hvis et annet land er ansvarlig etter AMMR-reglene, eller hvis du kom fra et land der du ikke var forfulgt.
Paragrafen åpner også for at regjeringen i en krisesituasjon med svært mange ankomster kan bestemme at søknader fra personer som kommer direkte fra et annet nordisk land, kan avvises. En slik beslutning skal fortrinnsvis gjelde i to uker og høyst i seks uker, men den kan fornyes.
Natalia på ambassaden
Natalia er 41 år og bor i Russland. Hun har vært tilbakeholdt etter en demonstrasjon og vil til Norge, der en venninne bor. Hun møter opp på den norske ambassaden i Moskva og ber om asyl. Hun får beskjed om at ambassaden ikke kan ta imot en asylsøknad.
Hun får senere et Schengen-visum fra Finland for å besøke kusinen sin og reiser til Oslo. Der går hun til politiet, som ber henne møte i Råde. Hun registrerer søknaden der. Fordi visumet er utstedt av Finland, går saken først i AMMR-prosedyre, og UDI kontakter finske myndigheter. Hvor saken hennes blir behandlet, avhenger av hva Finland svarer.
Kort oppsummert
- Hvor søke asyl: hos politiet, og registreringen skjer ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde.
- Du må være i Norge eller på norsk grense for å kunne søke.
- Det går ikke an å søke fra utlandet, på nett eller på en norsk ambassade.
- Den som er på flukt i et annet land, kan bare komme som overføringsflyktning etter forslag fra UNHCR.
- Selv om du søker i Norge, kan et annet land ha ansvaret for søknaden.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.