§ 20. Hoteller, arbeidsgivere og andre: plikt til å melde om utlendinger

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å lage forskrifter som pålegger andre enn utlendingen selv å gi politiet opplysninger om utlendinger. Hoteller og lignende overnattingssteder kan pålegges å føre liste over gjestene og melde fra til politiet. Arbeidsgivere kan pålegges å melde fra før en utlending begynner i arbeid. Flere grupper kommer i tillegg, men selve pliktene oppstår først når Kongen har gitt forskrift. Også andre enn hotellene kan pålegges å melde fra når en utlending overnatter hos dem, hvis sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det.

Andre ledd lar Kongen bestemme hva listene skal inneholde og hvordan opplysningene skal sendes. Tredje ledd rammer utlendingen: den det meldes om, må gi de opplysningene som trengs for at meldingen kan gis. Eksempel: et hotell som skal føre gjesteliste etter forskrift, kan kreve at en utenlandsk gjest oppgir det som trengs for å fylle ut listen.

Fjerde ledd er en henvisning. Reglene om forhåndsmelding fra transportører står i grenseloven § 16, ikke i utlendingsloven. Flyselskaper og skipsførere som trafikkerer Norge, skal sende politiet opplysninger om passasjerer og mannskap og oppgi når og hvor de kommer og drar.

Paragrafen må ses sammen med § 19, der utlendingen selv har meldeplikt til politiet. § 21 gir politiet adgang til å stanse en person og kreve legitimasjon, og § 21a til å holde en utlending tilbake. § 22 handler om at Tolletaten og andre myndigheter kan få adgang til å gjennomføre utlendingskontroll. Paragrafene § 108 (Straff) og § 130 (Tvangsmidler mv.) viser til denne bestemmelsen, men hva de sier om den, framgår av dem selv og er ikke gjengitt her.