Hvilke utgifter kan jeg kreve dekket når jeg vinner saken?
Du kan kreve dekket alle nødvendige kostnader ved saken, for eksempel salær til prosessfullmektig, rettsgebyr, sakkyndige, vitner og reiser. Utgiften må stå i rimelig forhold til sakens betydning. Retten kan kutte poster som er for dyre eller ikke nødvendige. Du må kreve kostnadene i en kostnadsoppgave. I forliksråd og småkravsaker gjelder egne begrensninger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: nødvendige kostnader ved saken
Vinner du en sivil sak, har du krav på full erstatning for sakskostnadene dine (tvisteloven § 20-2). Hva «sakskostnader» omfatter, står i tvisteloven § 20-5 første ledd: alle partens nødvendige kostnader ved saken. Ved vurderingen av om kostnadene var nødvendige, legger retten vekt på om det ut fra sakens betydning var rimelig å pådra dem.
Loven lager ingen liste over kostnadstyper. I stedet er det to spørsmål som gjelder for hver post: hører utgiften til saken, og sto den i rimelig forhold til hva saken gjaldt? Er svaret nei på ett av dem, kan retten kutte posten, selv om du har betalt den.
Postene retten vanligvis ser på
De vanligste utgiftene i en sivil sak er disse:
- salær til advokat eller annen prosessfullmektig, altså honoraret for å føre saken
- rettsgebyr, som du betaler til staten for å få saken behandlet
- kostnader til sakkyndige, for eksempel en takstmann eller en lege som skriver en rapport
- vitnekostnader og andre bevisutgifter
- reise- og oppholdsutgifter for å møte i retten
Listen er ikke uttømmende. Poster som ikke passer i noen av gruppene, kan likevel dekkes hvis de er nødvendige for saken og står i rimelig forhold til den.
Når en post blir for dyr
Retten ser på om utgiften står i rimelig forhold til sakens betydning. En sak om 30 000 kroner tåler ikke en sakkyndig rapport til 40 000. En sak om en bolig til flere millioner kan tåle langt mer. Det betyr at samme utgift kan bli godkjent i en sak og kuttet i en annen.
Det samme gjelder timeforbruk. Salærkravet skal spesifiseres etter timer og beløp for tre stadier: fram til stevning eller tilsvar, fram til hovedforhandlingen, og fram til sakens slutt (tvisteloven § 20-5 tredje ledd). Retten kan kutte timer som virker unødvendige, for eksempel dobbeltarbeid eller utredning av forhold som ikke ble relevante.
Egne kostnader ved en sak uten fullmektig
Fører du saken selv, har du ingen advokatregning, men du kan ha andre utgifter: rettsgebyr, reiser, utskrifter og sakkyndige. De dekkes etter de samme reglene. Om du kan få betalt for egen tid, har egne vilkår. Loven sier at du kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid når det har vært særlig omfattende, eller ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper. Hvordan advokatutgifter dekkes ellers, står i en egen artikkel.
Nadia og leverandøren
Nadia saksøkte en leverandør som hadde levert feil vinduer, og krevde 320 000 kroner. Hun vant fullt ut. Kostnadene hennes var slik:
- advokatsalær: 98 000 kroner, fordelt på timer for hvert av de tre stadiene
- rettsgebyr: det beløpet hun faktisk hadde betalt
- takstrapport fra en bygningssakkyndig: 14 000 kroner
- reise til hovedforhandlingen: 1 600 kroner
- en egen utredning fra en regnskapsfører om samme spørsmål som takstrapporten: 6 000 kroner
Retten godkjente salæret, gebyret, rapporten og reisen. Rapporten var nødvendig for å dokumentere mangelen. Posten på 6 000 kroner ble ikke godkjent, fordi utredningen gjaldt samme spørsmål som takstrapporten og dermed ikke var nødvendig. Motparten ble dømt til å erstatte resten.
Eksempelet viser at vinneren sjelden får hver krone. Det som holder, er at postene kan forklares og dokumenteres.
Forliksrådet og småkrav har egne grenser
I forliksrådet dekkes bare postene som er listet i tvisteloven § 6-13. Hva det betyr i praksis, er forklart i artikkelen om saksomkostninger i forliksrådet. I småkravsaker, med tvistesum under 250 000 kroner, kan du bare få dekket reise til rettsmøte, rettsgebyr, bevisføring som ikke er unødvendig eller uforholdsmessig, og rettshjelp og fagkyndige meddommere (tvisteloven § 10-5). Rettshjelp kan der bare erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen, aldri under 2 500 og aldri over 50 000 kroner, uten merverdiavgift.
Saker uten muntlig forhandling og anke
Avgjøres saken uten muntlig forhandling, kan salærutgifter ikke erstattes med mer enn 15 000 kroner uten at det er levert kostnadsoppgave (tvisteloven § 20-5 fjerde ledd). Det er en frist for å huske på hvis saken skal behandles skriftlig.
Kostnadene avgjøres for hver instans i den avgjørelsen som avslutter saken i instansen (tvisteloven § 20-8). Går saken videre til lagmannsretten, kommer altså en ny kostnadsavgjørelse for den runden. I småkravsaker gjelder ikke begrensningene i § 10-5 for kostnader ved anke.
Kostnader som skyldes motpartens forsømmelser, kan dessuten kreves dekket etter tvisteloven § 20-4, selv om du ikke vinner.
Slik får du dem dekket
Utgiftene dekkes ikke automatisk. Du må kreve dem i en kostnadsoppgave som leveres ved slutten av rettsmøtet, når saken avgjøres etter muntlig forhandling. Oppgaven skal spesifisere og begrunne postene slik at retten kan ta stilling til hver enkelt (tvisteloven § 20-5 tredje ledd). Har du ikke fått fakturaen ennå, kan du vise til at beløpet suppleres innen en frist retten setter. Samle kvitteringer og fakturaer underveis, så du slipper å lete etter dem til slutt.
Kort oppsummert
- Du kan kreve dekket alle nødvendige kostnader ved saken, så langt de står i rimelig forhold til sakens betydning.
- Vanlige poster er salær, rettsgebyr, sakkyndige, vitner, reise og tapt inntekt.
- Retten kan kutte poster som er for dyre i forhold til sakens verdi.
- Du må dokumentere hver post i en kostnadsoppgave.
- I forliksråd og småkrav gjelder egne begrensninger på hvilke utgifter som dekkes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.