§ 7-17. Slik blir utlegget til utleggspant

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Utleggspant oppstår når namsfogden fører utlegget inn i namsboken.
Namsfogden anslår verdien av eiendelene og noterer kjente rettigheter i dem.
Tilbehør og samlede grupper av gjenstander kan verdsettes samlet.
Underretning og registrering følger i § 7-18 og § 7-19.

Lovteksten ordrett

§ 7-17. Beslutning om utleggspant

Utleggspant stiftes ved at namsfogden fører inn i namsboken at det for saksøkerens krav etter tvangsgrunnlaget med sakskostnader er tatt utlegg i et eller flere bestemte formuesgoder.

Namsfogden anslår hvilket beløp de formuesgodene det tas utlegg i, antas å ville innbringe ved tvangsdekning. Beløpet inntas i namsboken. Der det er tatt utlegg i ett formuesgode og det er åpenbart at tvangsdekning vil gi saksøkeren full dekning, er det tilstrekkelig at dette angis.

Begrensede rettigheter i formuesgodet som namsfogden kjenner til, skal anmerkes i namsboken. For rettigheter som er registrert i et offentlig register, er det tilstrekkelig at namsboken nevner i hvilket register rettighetene er registrert.

Når det blir tatt utlegg i en hovedgjenstand med tilbehør, behøver ikke tilbehøret oppregnes enkeltvis. Verdianslaget skjer samlet for hovedgjenstand og tilbehør. Tilsvarende gjelder ved utlegg i tingsinnbegrep eller i enkle krav etter panteloven § 4-10.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-17

Hva betyr dette?

Denne paragrafen forklarer hvordan et utlegg blir til en pant. Utleggspant oppstår ikke ved at namsfogden bare bestemmer seg. Det oppstår når namsfogden skriver i namsboken (den offentlige journalen for saken) at det er tatt utlegg i bestemte eiendeler for saksøkerens krav. Kravet omfatter det tvangsgrunnlaget gir rett til, pluss sakskostnader. Saksøker er den som krever pengene, og saksøkte er den som skylder dem.

I namsboken skal namsfogden også føre inn et anslag over hva eiendelene antas å gi ved tvangsdekning (tvangssalg eller annen inndriving). Er utlegget tatt i én eiendel, og det er åpenbart at den dekker hele kravet, holder det å opplyse dette. Begrensede rettigheter i eiendelen som namsfogden kjenner til, noteres også. Er rettigheten registrert i et offentlig register, er det nok å nevne hvilket register.

Ved utlegg i en hovedgjenstand med tilbehør (altså en gjenstand og det som hører til den) trenger ikke tilbehøret listes enkeltvis, og verdien anslås samlet. Det samme gjelder tingsinnbegrep (en samlet gruppe gjenstander som er pantsatt under ett) og enkle krav etter panteloven § 4-10. Den paragrafen handler om factoring: en næringsdrivende kan avtale pant i enkle pengekrav han har mot kunder etter salg av varer eller tjenester, uten at hver skyldner må navngis.

Paragrafen står midt i rekken om utleggspant. Rett før kommer § 7-15, som lar den som har pant eller tilbakeholdsrett i en ting kreve utlegg i akkurat den, og § 7-16, som forbyr utleggspant i lønn i selve utbetalingsøyeblikket. Rett etter kommer § 7-18 om underretning: saksøkte skal få vite om utlegget, og partene skal få kopi av namsboken. § 7-19 handler om rettsvernet, blant annet at utlegg i registrerte eiendeler sendes til registrering i realregisteret. Hvilke eiendeler som kan tas utlegg i, sier blant annet § 7-13 om felles bolig og § 7-14 om usikre krav.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →