§ 7-21. Endring av utleggstrekk

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Trekket kan justeres ved endrede forhold, nye opplysninger eller klare feil.
Saksøkte og fordringshavere i trekket kan begjære regulering.
Før trekket økes, får saksøkte en frist på minst tre uker til å uttale seg.
Innkrevingsmyndigheten avgjør hvis den har krav i trekket, ellers namsfogden som kan etablere trekket.

Lovteksten ordrett

Dersom det inntrer endringer i saksøktes økonomiske forhold eller det foreligger endrede opplysninger m.m., kan namsmyndigheten regulere trekket. Namsmyndigheten kan også regulere trekket dersom det klart foreligger feil ved fastsettelsen av trekkets størrelse. Saksøkte kan begjære regulering. Fordringshavere som har krav i trekket, kan begjære regulering når endringen i saksøktes økonomiske forhold er vesentlig eller de nye opplysningene er av vesentlig betydning. Saksøkte skal forelegges en ny trekkberegning med oppfordring til å uttale seg innen en frist på minst tre uker fra avsendelsen før det kan treffes beslutning om å øke trekket.

Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, treffes avgjørelser som nevnt i første ledd av Innkrevingsmyndigheten. Hvis Innkrevingsmyndigheten ikke har krav i trekket, treffes avgjørelsen av den namsfogden som har kompetanse etter § 7-3 fjerde ledd til å etablere utleggstrekk. Kongen kan gi forskrift om hvilken namsmyndighet som skal treffe slike avgjørelser i tilfeller som ikke dekkes av første og annet punktum.

Dersom en namsmyndighet som melder nye krav inn i trekket, mener at trekket bør reguleres, men ikke selv er kompetent etter annet ledd til å gjøre det, kan den oppfordre den kompetente namsmyndigheten til å vurdere regulering av trekket. En namsfogd inntar oppfordring som nevnt i namsboken.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21

Hva betyr dette?

Et utleggstrekk er ikke låst for alltid. Paragrafen lar namsmyndigheten regulere (justere) trekket når saksøktes økonomi har endret seg, når det foreligger nye opplysninger, eller når det klart er gjort en feil ved beregningen av trekkets størrelse. Saksøkte kan selv be om regulering. Fordringshavere som har krav i trekket, kan be om det når endringen i økonomien eller de nye opplysningene er vesentlige.

Skal trekket økes, må saksøkte først få en ny trekkberegning og en frist på minst tre uker fra utsendelsen til å uttale seg. Kravet om forhåndsvarsel gjelder altså bare når trekket skal økes.

Hvem som treffer avgjørelsen, avhenger av trekket. Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det Innkrevingsmyndigheten som avgjør. Ellers avgjør den namsfogden som kan etablere utleggstrekk etter § 7-3 fjerde ledd. Den regelen sier at når saksøkte har kjent bopel i Norge, er det namsfogden i bopelsdistriktet som treffer beslutning om utleggstrekk. Bor saksøkte i utlandet eller har adressesperre i Folkeregisteret, er det den namsfogden Kongen har utpekt. For tilfeller som ikke dekkes, kan Kongen gi forskrift om hvilken namsmyndighet som avgjør.

Tredje ledd handler om samarbeid. En namsmyndighet som melder nye krav inn i trekket og mener det bør justeres, men ikke selv har myndighet til det, kan oppfordre den som har det, til å vurdere saken. Er det en namsfogd som sender oppfordringen, skal den føres inn i namsboken.

Paragrafen bygger på § 7-20, som sier hvordan trekket etableres, og hvordan nye krav meldes inn. § 7-22 sier at namsmyndigheten skal vurdere regulering når saksøkte skifter arbeidsgiver. Klage er mulig etter § 7-24 så lenge trekket løper.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →