Kan arbeidsgiver si meg opp fordi jeg har gjeld eller utleggstrekk?
Normalt kan arbeidsgiver ikke si deg opp fordi du har gjeld eller utleggstrekk. Oppsigelsen må være saklig begrunnet i forholdene dine (arbeidsmiljøloven § 15-7), og privat økonomi er vanligvis ikke en grunn som angår jobben. Unntaket er stillinger der økonomisk pålitelighet er sentralt, for eksempel arbeid med andres penger. Utleggstrekket skal arbeidsgiver gjennomføre etter pålegg fra namsfogden, og det er ikke et brudd på arbeidsavtalen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Privat gjeld er ikke i seg selv en grunn
Arbeidsmiljøloven § 15-7 krever at en oppsigelse er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Gjeld er et privat forhold. Den som har kredittkortgjeld, studielån eller betalingsanmerkninger, har ikke dermed brutt arbeidsavtalen eller gjort jobben dårligere.
Arbeidsgiver kan derfor ikke si deg opp bare fordi han får vite at du har økonomiske problemer. Det samme gjelder om du har gått til gjeldsordning. En oppsigelse som i realiteten bygger på at arbeidsgiver ikke liker at ansatte har gjeld, er en oppsigelse uten saklig grunn.
Utleggstrekk er arbeidsgivers plikt, ikke ditt pliktbrudd
Utleggstrekk betyr at namsfogden har besluttet at en del av lønnen din skal gå direkte til en kreditor. Beslutningen skal angi hvem som er trekkpliktig, og det er normalt arbeidsgiver (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Skifter du jobb, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt (§ 7-22).
Arbeidsgiver må altså trekke i lønnen når namsfogden har bestemt det. Det er et pålegg arbeidsgiver må følge, og du har ikke gjort noe galt ved at det kommer. Mer om hvordan trekket fungerer finner du i utleggstrekk i lønn.
Noe merarbeid for lønningskontoret er ikke en saklig grunn til oppsigelse. Plikten følger av loven, og den er en del av å ha ansatte.
Når gjeld kan få betydning for stillingen
Loven gir ingen liste over hva som er saklig. Retten ser på om forholdet har sammenheng med stillingen. Det vanlige er at gjeld ikke har det. Men i noen jobber er økonomisk pålitelighet en del av det arbeidet går ut på, for eksempel:
- økonomi- og regnskapsstillinger med tilgang til kontoer og betalinger
- kassa- og oppgjørsarbeid
- stillinger i banker og finansinstitusjoner
- stillinger der arbeidsgiver må ha særlig tillit til at du ikke har et motiv for å ta penger
Selv der er gjeld sjelden nok alene. Arbeidsgiver må kunne vise en konkret sammenheng mellom gjelden og risiko for stillingen, og vise at mildere tiltak ikke holder. Å flytte deg til en annen oppgave, endre tilganger eller innføre kontrollrutiner kan være bedre egnet enn oppsigelse. Slike tiltak koster arbeidsgiver langt mindre enn en tvist, og de tar hånd om risikoen uten å ramme et menneske som ikke har gjort noe galt. Retten legger vekt på om arbeidsgiver har prøvd dem.
Er det snakk om at du faktisk har tatt penger fra arbeidsgiver eller kunder, er det en annen sak. Da er det pliktbruddet, ikke gjelden, som vurderes, og det kan i alvorlige tilfeller gi avskjed (§ 15-14).
Sara og lønnskonto
Sara er regnskapsmedarbeider i et mellomstort firma. Hun har gått skilt og har fått utleggstrekk på 2 400 kroner i måneden til et inkassoselskap for en gammel kredittkortgjeld. Arbeidsgiver Even får brev fra namsfogden og trekker beløpet i lønnen.
Even blir urolig og kaller inn Sara. Han sier at han ikke vil ha noen som har gjeld i økonomiavdelingen, og at hun må gå.
Even står svakt. Saras gjeld er privat, og ingenting tyder på at hun har gjort noe galt på jobb. Han kunne ha vurdert tiltak som å begrense hvem som godkjenner utbetalinger, men en oppsigelse på dette grunnlaget ville neppe vært saklig.
Hadde Sara derimot hatt gjeld og samtidig blitt avslørt i å ha ført penger fra firmaets konto til seg selv, ville bildet vært et helt annet. Da er det underslaget som avgjør, ikke gjelden.
Slik går du fram hvis du blir sagt opp
Be om å få grunnen skriftlig (§ 15-4 tredje ledd). Står det at grunnen er gjeld eller utleggstrekk, har du et utgangspunkt for å hevde at oppsigelsen er usaklig.
Krev forhandlinger skriftlig innen to uker fra oppsigelsen (§ 17-3). Etter forhandlingene har du åtte uker på å reise søksmål (§ 17-4). Mer om dette i hva du kan kreve hvis oppsigelsen er usaklig.
Du kan også kreve erstatning hvis oppsigelsen er i strid med loven (§ 15-12). Erstatningen settes til det retten finner rimelig etter blant annet økonomisk tap.
Har du utleggstrekk og er redd for at arbeidsgiver skal reagere, kan du selv ta opp saken. Forklar at trekket er et pålegg og at det ikke endrer arbeidet ditt.
Kort oppsummert
- Gjeld er et privat forhold og er normalt ikke saklig grunn for oppsigelse (arbeidsmiljøloven § 15-7).
- Utleggstrekk er et pålegg fra namsfogden som arbeidsgiver må gjennomføre. Det er ikke et pliktbrudd fra din side.
- I stillinger med særlig økonomisk tillit kan gjeld få betydning, men arbeidsgiver må vise en konkret sammenheng og vurdere mildere tiltak.
- Blir du sagt opp, kan du kreve grunnen skriftlig og må kreve forhandlinger innen to uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.