§ 2-15. Kommunens beslutninger om utlegg

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Kommunen kan beslutte utlegg for krav den har tvangsgrunnlag for.
Utlegg er utleggspant, eller utleggstrekk når kravet er lønn og lignende.
Skyldneren skal varsles etter § 7-6 og på nytt hvis det går for lang tid.
Gebyrer for varsel og beslutning er selv tvangsgrunnlag.

Lovteksten ordrett

Dersom kommunen har tvangsgrunnlag for et krav som nevnt i § 2-14, kan kommunen inndrive kravet med renter, gebyrer og sakskostnader ved å beslutte utlegg for kravet. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg i form av utleggstrekk.

Før kommunen treffer beslutning som nevnt i første ledd, skal skyldneren varsles i samsvar med bestemmelsene i § 7-6. Dersom beslutning om utlegg ikke er tatt innen fristen i § 7-10 første ledd, må skyldneren varsles på nytt før utlegg besluttes. Dersom kommunen avslutter inndrivingen uten å beslutte utlegg, underrettes skyldneren.

For kommunens utøvelse av namsmyndighet gjelder kapittel 1, § 2-7, kapittel 3, kapittel 4 med unntak av §§ 4-18 og 4-19, kapittel 5 med unntak av §§ 5-1 til 5-5, 5-13 og 5-18, og kapittel 7 med unntak av § 7-2 bokstav f, §§ 7-3 til 7-8, § 7-9 første og tredje ledd, § 7-20, § 7-21 tredje ledd og §§ 7-23 og 7-27

Kongen kan i forskrift fastsette gebyrer som kommunen kan kreve av skyldneren når den sender varsel om utlegg eller treffer beslutning om utlegg. Gebyrer etter forskriften er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15

Hva betyr dette?

Kommunen kan selv inndrive krav den har et tvangsgrunnlag for, når kravet er et av dem som § 2-14 nevner. Kommunen kan ta med renter, gebyrer og sakskostnader, og den gjør det ved å beslutte utlegg. Utlegg betyr at kravet sikres med panterett i skyldnerens eiendeler (utleggspant). Gjelder kravet lønn eller andre pengekrav som dekningsloven § 2-7 omtaler, tas utlegget i stedet som utleggstrekk, det vil si trekk i lønnen eller ytelsen.

Skyldneren skal varsles før kommunen bestemmer seg. Varselet følger reglene i § 7-6, der skyldneren blant annet får vite om påløpte kostnader og at utlegg kan unngås ved å betale, og der fristen for å uttale seg er minst tre uker. Har det gått lang tid uten at kommunen har besluttet utlegg, må skyldneren varsles på nytt. § 7-10 setter fristen, som er to måneder etter siste uttalelse, med visse vilkår til. Avslutter kommunen inndrivingen uten utlegg, får skyldneren beskjed om det.

Når kommunen opptrer som namsmyndighet, gjelder store deler av lovens øvrige regler, men ikke alle. Loven trekker ut noen paragrafer, blant annet § 4-18 og § 4-19. Det er reglene om varsel før fullbyrdelse av særlige tvangsgrunnlag og om ny varsling når det har gått lang tid. Kommunen har sitt eget varselløp i stedet, som beskrevet ovenfor.

Kongen kan bestemme i forskrift hvilke gebyrer skyldneren må betale kommunen for utleggsvarselet og for selve utleggsbeslutningen. Slike gebyrer er selv tvangsgrunnlag, så kommunen kan kreve dem inn ved utlegg.

Hva som skjer etter at kommunen har besluttet utlegg, står i nabobestemmelsene. § 2-16 handler om gjennomføring av utleggspant, og § 2-17 om gjennomføring av utleggstrekk. § 3-1 og § 3-2 tar opp hvem som bærer kostnadene ved tvangsfullbyrdelsen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →