§ 7-6. Slik varsles skyldneren før utlegg: foreleggelse

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Skyldneren får varsel og minst tre ukers frist til å uttale seg.
Varselet skal opplyse om kostnader og at betaling innen fristen hindrer utlegg.
Ved krav etter § 7-2 bokstav f skal skyldneren også si hva han mener om kravet.
Varsel kan sløyfes hvis fullbyrdelsen ellers blir mye vanskeligere, men ikke ved bokstav f-krav.

Lovteksten ordrett

§ 7-6. Foreleggelse av begjæringen

Finner namsfogden at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøktes frist for å uttale seg fastsettes til en bestemt dato som ligger minst tre uker fra foreleggelsen ble sendt. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter annet punktum, og på bestemmelsene i dekningsloven kapittel 2 om hva som kan unntas fra utlegg. Foreleggelsen skal inneholde det som er nødvendig for at saksøkte skal kunne ivareta sine interesser. Kongen kan i forskrift gi regler om det nærmere innholdet i foreleggelsen.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6

Hva betyr dette?

Før namsfogden tar utlegg, skal skyldneren som hovedregel få se begjæringen og si sin mening. Dette kalles foreleggelse. Paragrafen gjelder når namsfogden mener begjæringen kan tas til følge. Skyldneren, som loven kaller saksøkte, får da beskjed om at han kan uttale seg om det som har betydning for utlegget, og om hvilken gjenstand utlegget bør tas i.

Fristen skal være en bestemt dato, og den skal ligge minst tre uker etter at varselet ble sendt. Varselet må også fortelle om kostnadene som allerede er kommet, og at flere kommer hvis utlegg blir tatt. Skyldneren skal få vite at han kan slippe utlegg ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen. I tillegg skal varselet vise til reglene i dekningsloven kapittel 2 om hva som ikke kan tas utlegg i. Alt i varselet må være så fyldig at skyldneren kan ivareta sine interesser. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om hva varselet skal inneholde.

Er begjæringen bygget på fordringshaverens egen skriftlige melding (§ 7-2 bokstav f), gjelder tilleggsregler. Skyldneren skal da også bes om å si hva han mener om kravet, og han skal få vite hva innvendinger fører til: saken går til forliksrådet eller blir hevet. Hva som skjer videre, står i § 7-7.

Det finnes en snever unntaksregel. Blir tvangsfullbyrdelsen ellers mye vanskeligere, kan namsfogden la være å sende varselet. Det unntaket gjelder ikke for krav etter § 7-2 bokstav f. Eksempel: frykter namsfogden at saksøkte flytter verdiene sine hvis han får vite om begjæringen, kan foreleggelsen sløyfes, med mindre kravet er av bokstav f-typen.

Paragrafen henger tett sammen med § 7-3, som peker ut hvem som skal motta begjæringen, og med § 7-10 om gjentatt foreleggelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →