§ 3-2. Når saksøkeren må dekke saksøktes sakskostnader

Hovedregelen i loven er at saksøkte betaler saksøkerens kostnader når saken har vært nødvendig. Denne paragrafen dekker det motsatte: når saksøkeren kan bli pålagt å dekke saksøktes sakskostnader (utgiftene partene har hatt i saken). Det kan skje helt eller delvis der saksøkte er fritatt fra å dekke saksøkerens kostnader, hvis saken ikke var nødvendig, eller hvis saksøkeren har gjort saken unødig omfattende. I ett tilfelle er pålegget obligatorisk.

For å forstå unntaket må man se på § 3-1. Der er saksøkte fritatt fra å betale saksøkerens kostnader blant annet når retten avviser saken på grunn av noe saksøkeren visste eller burde visst før den ble startet, når saken heves fordi tvangsgrunnlaget oppheves eller kjennes ugyldig, eller når en sak om tvangsdekning heves fordi kostnadene ville bli større enn det som kommer inn. I slike tilfeller kan saksøkeren møte krav om å dekke motpartens kostnader. Det ene tilfellet der saksøkeren alltid må betale, er at saken heves fordi en beslutning om foregrepet tvangskraft (at grunnlaget kan fullbyrdes før det er endelig avgjort) oppheves.

Retten fastsetter kostnadsansvaret ved kjennelse, og bare hvis saksøkte krever det. Gjelder saken et pengekrav, blir beløpet trukket fra i saksøkerens krav. § 3-3 sier tilsvarende om motsatt vei: kostnader som saksøkte blir pålagt å betale, dekkes sammen med kravet. Begge veier justeres dermed selve pengekravet.

Kravet må fremmes senest tre måneder etter at saksøkte fikk beskjed om avgjørelsen som avslutter saken. Fremmes det ikke i tide, er retten til å kreve kostnadene tapt. Oversittes fristen, gjelder tvistelovens regler om oppfriskning (ny anledning). Hovedregelen er at oppfriskning gis når hindringer utenfor partens kontroll gjorde det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta handlingen i tide. I andre tilfeller kan den gis hvis det ville vært urimelig å nekte videre behandling. Begjæringen må grunngis og avgjøres av den domstolen saken ellers ville hørt under.

Eksempel: Saksøkeren starter en sak som viser seg unødvendig, og saksøkte er fritatt for å betale saksøkerens kostnader. Saksøkte kan da kreve at saksøkeren dekker saksøktes egne kostnader, men bare innenfor tremånedersfristen.

Paragrafen er speilbildet av § 3-1. Ellers står kostnadsreglene i rekken: klage og rettsmidler, sikkerhetsstillelse og bortfall av stilt sikkerhet. Ved foregrepet tvangskraft kan saksøkeren ha stilt sikkerhet for mulig erstatning til saksøkte. Den kan kreves frigitt når grunnlaget er rettskraftig, eller etter en tid uten erstatningssøksmål.