§ 2-17. Kommunens utleggstrekk: slik gjennomfører namsfogden det

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-17. Gjennomføring av beslutning om utleggstrekk

Dersom kommunen beslutter utleggstrekk, fremsettes beslutningen for den namsfogden som er kompetent til å etablere utleggstrekk mot skyldneren. Kongen kan fastsette hvordan beslutningen skal fremsettes.
Beslutningen skal inneholde skyldnerens navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer, en nøyaktig beregning av kravet med sakskostnader og renter fram til beslutningsdatoen, nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra beslutningsdatoen, og en angivelse av kravets prioritet etter dekningsloven § 2-8.
Dersom det allerede løper utleggstrekk mot skyldneren, meldes kravet umiddelbart inn i trekket.
Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot skyldneren, skal namsfogden forsøke å etablere utleggstrekk mot vedkommende. Namsfogden skal av eget tiltak påse at denne er kompetent til å etablere utleggstrekk, og at skyldneren har partsevne og er prosessdyktig.
Namsfogden forelegger kommunens beslutning for skyldneren med oppfordring om å uttale seg om forhold av betydning for om utleggstrekk kan etableres og om trekkets størrelse. Skyldnerens frist for å uttale seg fastsettes til en bestemt dato som ligger minst tre uker fra foreleggelsen ble sendt. Kongen kan i forskrift gi regler om det nærmere innholdet i foreleggelsen.
Når skyldnerens frist for å uttale seg har løpt ut, avgjør namsfogden om det skal etableres utleggstrekk. Et utleggstrekk etableres og gjennomføres som fastsatt i § 7-20. Dersom det ikke er rom for trekk, underretter namsfogden kommunen og skyldneren om det.
Både kommunen og skyldneren kan påklage namsfogdens avgjørelser i samsvar med §§ 5-16 og 7-24.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17
Hva betyr dette?

Paragrafen forteller hva som skjer når kommunen har besluttet utleggstrekk, altså trekk i skyldnerens lønn eller lignende inntekt, for et krav. Kommunen tar beslutningen, men namsfogden etablerer trekket. Beslutningen sendes til den namsfogden som kan opprette trekk mot skyldneren. Kongen kan gi regler om hvordan beslutningen fremsettes.

Beslutningen må inneholde en del faste opplysninger: skyldnerens navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer, en nøyaktig utregning av kravet med sakskostnader og renter fram til beslutningsdatoen, hvordan renten regnes videre, og hvor kravet står i prioritetsrekken. Prioritet betyr rekkefølgen kravene dekkes i når trekket ikke rekker til alle. Dekningsloven § 2-8 setter rekkefølgen. Krav om skatt og bøter kommer for eksempel foran vanlige krav.

Løper det allerede utleggstrekk mot skyldneren, meldes det nye kravet straks inn i det trekket. Alle krav som skal dekkes ved trekk, deltar nemlig i samme trekk. Løper det ikke trekk fra før, skal namsfogden forsøke å opprette et. Han må selv sjekke at han er kompetent, og at skyldneren har partsevne (rett til å være part i en sak) og er prosessdyktig.

Namsfogden legger kommunens beslutning fram for skyldneren og ber om en uttalelse om hvorvidt trekk kan etableres og hvor stort det bør være. Fristen settes til en bestemt dato, og den skal ligge minst tre uker etter at foreleggelsen ble sendt. Når fristen er ute, avgjør namsfogden om trekket skal etableres. Det gjennomføres etter § 7-20. Der fører namsfogden beslutningen inn i namsboken, fastsetter trekkets størrelse og gir partene kopi av namsboken. Er det ikke rom for trekk, får kommunen og skyldneren beskjed.

Både kommunen og skyldneren kan klage på namsfogdens avgjørelser, med henvisning til § 5-16 og § 7-24. Etter § 5-16 går klagen til tingretten, men den fremsettes for namsfogden, muntlig eller skriftlig. Klagen har som hovedregel ikke oppsettende virkning. Etter § 7-24 kan man klage så lenge trekket løper.

Paragrafen er den siste i rekken om kommunens namskompetanse. Kommunen kan drive inn krav som eiendomsskatt og avfallsgebyr. Har den tvangsgrunnlag, kan den beslutte utlegg. Utleggspant gjennomføres etter egne regler, mens utleggstrekk følger denne paragrafen. Kostnadsansvaret for saken er regulert i § 3-1.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak