§ 10-8. Underretning om anvisning av pengekrav

Når namsfogden har anvist et pengekrav til saksøkeren, må de som berøres få vite det. Første ledd retter seg mot saksøkte: Namsfogden skal gi saksøkte beskjed om at kravet er anvist. Saksøkte er den som har kravet mot en tredjeperson og som får kravet brukt til dekning.

Annet ledd gjelder anvisning med forbehold, der betalingen skal gå til namsfogden i stedet for saksøkeren (se § 10-7 om når dette skjer). Da skal den forpliktede, altså den som skylder pengene, få vite om forbeholdet. Loven viser også til gjeldsbrevloven § 27. Den bestemmelsen gjelder når et enkelt gjeldsbrev er solgt videre. Skyldneren blir da fri ved å betale til den forrige kravshaveren, hvis han ikke vet at denne mangler rett til å ta imot betaling, og han har vært så aktsom som forholdene krever. Sammenhengen er at det har betydning hva den som skylder pengene vet, og underretningen gir ham den kunnskapen.

Tredje ledd gjelder krav som er knyttet til et papir, for eksempel et verdipapir eller et innløsingspapir. Papiret skal leveres til saksøkeren, og på det skal det stå en påtegning om at kravet er anvist. Er anvisningen gjort med forbehold, skal påtegningen si at betaling bare kan skje til namsfogden.

Paragrafen står mellom reglene om selve anvisningen og reglene om hva den fører til. Etter § 10-9 kan saksøkeren kvittere for betaling når anvisningen er uten forbehold. Etter § 10-11 kan saksøkte og rettighetshavere kreve at anvisningen oppheves hvis saksøkeren opptrer uaktsomt under innkrevingen, og § 10-10 gjør saksøkeren ansvarlig for tap som følger av det.