§ 8-22. Forbigått rettighetshaver etter tvangssalg

Når en gjenstand er solgt på tvangsauksjon, deles kjøpesummen mellom dem som har rett til penger fra den. Paragrafen gjelder når noen med en begrenset rettighet i gjenstanden ble hoppet over ved denne fordelingen. En slik rettighet kan for eksempel være en pant. Den som ble forbigått, kan kreve tilbake fra enhver annen rettighetshaver det vedkommende har fått for mye.

I tillegg kan saksøkeren komme til å svare for tapet. Det gjelder i to situasjoner. Den første er at saksøkeren kjente til en rettighet uten å si fra om den. Den andre er at saksøkeren med vilje eller uaktsomt oppga feil beløp for hva de foranstående rettighetshaverne kunne kreve. Da kan den forbigåtte kreve å bli holdt skadesløs av saksøkeren. Uten en slik svikt hos saksøkeren er det altså bare selve tilbakekravet mot de andre rettighetshaverne som står åpent.

Krav etter paragrafen må tas ut ved søksmål for de alminnelige domstolene. Namsfogden avgjør ikke slike krav selv.

Bestemmelsen hører til rekken av regler om avslutningen av salget. Salget er avsluttet når kjøpesummen er utbetalt til de berettigede, jf. § 8-19. Gikk utbetalingen galt, er § 8-22 verktøyet for å rette opp. Paragraf 8-20 handler om mangler ved selve gjenstanden, og § 8-21 om at noen andre kan eie den. Paragraf 8-22 gjelder derimot forholdet mellom rettighetshaverne innbyrdes, og mellom dem og saksøkeren. Når saksøkeren har svart galt om størrelsen på foranstående krav, er det saksøkerens egne opplysninger som avgjør om ansvaret kommer inn.

Som eksempel (konstruert, bare med lovens roller): en panthaver får ikke penger fordi saksøkeren oppga et for stort beløp på en foranstående panthaver. De andre rettighetshaverne kan da måtte gi fra seg det de fikk for mye, og saksøkeren kan bli holdt ansvarlig for det som fortsatt mangler.