Tomtefesteloven

§ 6 — Bortfester kan ikke kreve lån eller tilskudd som vilkår for feste

Bortfester kan ikke kreve at du tar opp lån eller betaler en inngangssum som vilkår for å få feste tomten — med ett konkret unntak.

Kort svar

Bortfesteren kan ikke kreve at du tar opp et lån eller betaler en stor engangssum (innfestingssum) for å få feste tomten. Slike krav er ikke bindende for deg — har du allerede betalt, kan du kreve pengene tilbake. Unntaket er tilskudd for faktiske tiltak som vei, vann eller kloakk.

Paragraftekst

Avtale om lån som vilkår for festeretten er ikkje bindande for festaren. Er lånet heilt eller delvis ytt, kan festaren krevje det attende. Det same gjeld om tilskott (innfestingssum) som vilkår for festeretten. Det kan likevel avtalast at festaren skal yte tilskott svarande til påkostnaden, dersom bortfestaren etter avtala skal opparbeide veg, leggje vatn- eller kloakkleidning eller gjere andre tiltak til nytte for festetomta, eller bortfestaren skal koste slike tiltak som er eller vert gjort av kommunen eller andre. Dette gjeld òg for tiltak som bortfestaren har gjort eller kosta i tida før avtala. Skal bortfestaren sjølv utføre arbeidet eller delar av dette, eller bortfestaren sjølv har utført det i tida før avtala, kan bortfestaren rekne inn eit rimeleg vederlag for arbeidet i tilskottet. Paragrafen her gjeld berre avtaler inngått etter 1975.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

I eldre tider var det vanlig at bortfestere krevde et stort engangsbeløp — en slags "inngangsavgift" — for å gi noen festekontrakt. Dette kalles innfestingssum. Loven forbyr slike krav: du skal ikke måtte betale deg til selve retten til å feste.

Det samme gjelder krav om at du tar opp lån som vilkår for å få feste. Slike avtaler er ikke bindende, og har du allerede betalt eller lånt, kan du kreve pengene tilbake.

Det er ett unntak: dersom bortfesteren faktisk har lagt til rette infrastruktur for tomten — vei, vann, kloakk — kan han kreve at du betaler din del av kostnadene. Det er rimelig, fordi det er reelle utgifter som direkte gagner din tomt.

Eksempel

Eksempel · Eva

Eva inngår en festeavtale i 2005. Bortfesteren krever at hun betaler 80 000 kr i innfestingssum for å få tomten. Eva betaler, men oppdager senere at dette ikke er lovlig. Hun kan kreve de 80 000 kronene tilbake. Hadde bortfesteren i stedet krevd 80 000 kr for faktiske kostnader til å legge vann og kloakk til tomten, hadde det vært lovlig.

Vanlige feil

Betale innfestingssum uten å sjekke om kravet er lovlig
Tro at forbudet gjelder alle former for tilskudd — tilskudd til faktisk infrastruktur er tillatt
Glemme at man kan kreve ulovlig betalt beløp tilbake

Hva bør du gjøre?

Er du i en situasjon der bortfesteren krever et engangsbeløp ved inngåelse av en ny festeavtale, spør hva det dekker. Kan han ikke vise til konkrete kostnader for infrastruktur, er kravet ulovlig — og du kan avslå eller kreve tilbake det du har betalt.

Dumme spørsmål

Hva er en innfestingssum?

En engangssum du betaler for å få rett til å feste en tomt, utover den løpende festeavgiften. Slike krav er som hovedregel ikke tillatt.

Kan bortfester kreve at jeg bidrar til veien som er lagt til feltet?

Ja, hvis bortfesteren faktisk har kostet veien og krever din andel av reelle utgifter. Det er lovlig.

Gjelder dette for avtaler fra 1960-tallet?

Nei — paragrafen gjelder bare for avtaler inngått etter 1975.