§ 5-7. Avkastningsgaranti på pensjonsordningens midler

§ 5-7 åpner for at en pensjonsinnretning kan avtale å garantere en bestemt avkastning ut over det ordinære ansvaret etter § 5-1. En slik avkastningsgaranti er særlig aktuell når midlene forvaltes som egen investeringsportefølje, enten med individuelt investeringsvalg etter § 5-4 eller med investeringsvalg for foretaket etter § 5-5 - her kan garantien til og med knyttes til en negativ prosentsats, altså en nedre grense for hvor mye verdien kan falle. Til gjengjeld skal pensjonsinnretningen ha et eget årlig vederlag for å bære denne ekstra risikoen, beregnet etter den pristariffen som gjaldt da avtalen ble inngått.

I praksis er avkastningsgarantien et tilleggsprodukt: den koster noe ekstra, men gir til gjengjeld en forsikring mot at porteføljen taper seg for mye i verdi. Avtalen skal tallfeste hvilken årlig avkastningsprosent garantien gjelder for, og loven setter selv en øvre ramme på 3 prosent - Finanstilsynet kan likevel i forskrift fastsette en annen grense, høyere eller lavere. Avtalen må også vise nøyaktig hvilken del av pensjonsordningens midler garantien omfatter, slik at det ikke er tvil om hva som er sikret og hva som ikke er det. Kongen kan i tillegg gi forskrift om avkastningsgarantier som løper over flere år, opptil fem år av gangen.

Avkastningsgarantien griper direkte inn i de to modellene for investeringsvalg i kapittel 5: gjelder den midler i individuell portefølje etter § 5-4, er det medlemmet som ellers ville båret risikoen som får en nedre grense å forholde seg til, mens en garanti knyttet til foretakets investeringsvalg etter § 5-5 avlaster foretakets eget ansvar for negativt resultat. Ordningen i § 5-7 er også trukket inn i reglene om pensjonsbevis: § 6-8 om forvaltning av pensjonsbeholdningen og § 6-10 om pensjonsbevis med investeringsvalg viser begge til denne paragrafen.