§ 95. Erstatningsansvar for miljøskade på Svalbard

Svalbardmiljøloven·LOV-2001-06-15-79
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 95. Erstatning

Den som volder miljøskade ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, plikter å betale erstatning uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av miljøskaden. Den som indirekte har medvirket til miljøskade (ved å levere varer eller tjenester, foreta kontroll eller tilsyn eller på annen måte), er likevel bare ansvarlig så langt det er utvist forsett eller uaktsomhet.
Ansvaret etter første ledd omfatter også
  1. økonomisk tap fordi miljøskaden hindrer eller vanskeliggjør utøving av allemannsrett i næring,
  2. kostnader til eller tap ved rimelige tiltak for å hindre eller avbøte miljøskade eller gjenopprette miljøtilstanden,
  3. kostnader som noen har hatt ved å rydde opp avfall som ble etterlatt i strid med § 71.
Sysselmesteren kan pålegge den som ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov har voldt ikke ubetydelig miljøskade, å betale miljøerstatning til Svalbards miljøvernfond. Miljøerstatningens størrelse fastsettes ut fra de påvirkede miljøverdiers betydning, miljøskadens omfang og varighet, overtrederens skyld, øvrige sanksjoner pålagt overtrederen og omstendighetene for øvrig.
Sysselmesterens vedtak om miljøerstatning etter tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Erstatningskravet kan også tas opp i straffesak. Blir erstatningskravet bragt inn for retten i straffesak, i sivilt søksmål eller ved klage over utleggsforretning, kan retten prøve erstatningskravet fullt ut. Vedtaket kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Underretning om vedtaket skal gi opplysning om reglene i leddet her.
Paragrafen her gjelder så langt ikke annet følger av internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet med virkning for Svalbard.
Kilde: Lovdata — Svalbardmiljøloven § 95
Hva betyr dette?

Paragrafen fastsetter et objektivt erstatningsansvar for miljøskade: den som volder skade ved å bryte loven, må betale for det økonomiske tapet som følger, uansett om vedkommende kan klandres eller ikke. Det er ett unntak - den som bare har medvirket indirekte, for eksempel ved å levere varer, tjenester eller utføre kontroll for den ansvarlige, svarer bare dersom vedkommende selv har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Ansvaret dekker ikke bare direkte skade, men også tap fordi miljøskaden hindrer folks bruk av allemannsretten i næring, kostnader ved tiltak for å avverge eller rette opp skaden, og utgifter noen har hatt til å fjerne avfall som ligger igjen i strid med § 71.

I tillegg til det vanlige erstatningsansvaret kan Sysselmesteren, når skaden ikke er ubetydelig, ilegge en egen miljøerstatning som går til Svalbards miljøvernfond. Størrelsen fastsettes ut fra flere momenter samlet: hvor viktige de berørte miljøverdiene er, hvor stort og langvarig skadeomfanget er, hvor mye skyld overtrederen har, og hvilke andre reaksjoner vedkommende allerede er ilagt. Vedtak om slik miljøerstatning kan tvangsfullbyrdes uten dom, men er ikke gjenstand for forvaltningsklage. I stedet kan kravet prøves fullt ut av domstolene - enten under en straffesak, i et sivilt søksmål, eller når utleggsforretningen påklages. Til sist gjør paragrafen unntak for tilfeller der internasjonale avtaler Norge er bundet av for Svalbard, sier noe annet.

Erstatningsansvaret er én av flere reaksjoner i lovens kapittel om håndheving og sanksjoner. Det kommer i tillegg til plikten til å rydde opp og gjenopprette miljøet etter § 93, og til særreglene om flora og fauna håndtert i strid med loven i § 94. Overtredelser kan også utløse tvangsmulkt etter § 96, overtredelsesgebyr etter § 96a, direkte gjennomføring fra myndighetenes side etter § 97 og straff etter § 99, mens midlene som kommer inn - herunder miljøerstatning - samles i Svalbards miljøvernfond etter § 98.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i svalbardmiljøloven →
Gratis vurdering av din sak