§ 96. Tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av loven

Paragrafen gir Sysselmesteren et virkemiddel for å tvinge fram at loven eller vedtak etter loven faktisk følges: en løpende bot, kalt tvangsmulkt, som går til Svalbards miljøvernfond. Mulkten er ikke en straff for det som allerede har skjedd, men et press for å få den ansvarlige til å rette opp forholdet raskt.

Ordningen fungerer slik at Sysselmesteren, når et brudd blir oppdaget, setter en frist for å rette feilen. Overholdes ikke fristen, begynner mulkten å løpe. I noen tilfeller kan mulkten også varsles på forhånd, slik at den begynner å løpe automatisk fra det øyeblikket en eventuell overtredelse starter - en form for forhåndsdefinert reaksjon. Sysselmesteren kan velge om mulkten skal løpe hele tiden det ulovlige forholdet varer, eller om den heller skal forfalle på nytt for hver enkelt overtredelse. Er det umulig å etterleve pålegget av grunner den ansvarlige ikke rår over, løper ikke mulkten i den perioden. Har den som overtrer opptrådt på vegne av et foretak - et selskap, en annen organisasjon, en stiftelse eller et offentlig organ - er det normalt foretaket selv som må betale mulkten, og hvis foretaket inngår i et konsern, kan kravet også rettes mot morselskapet.

Tvangsmulkten er én av flere reaksjoner Sysselmesteren har til rådighet ved siden av gjenopprettingsplikten i § 93, reglene om eiendomsrett til beslaglagt flora og fauna i § 94 og erstatningsansvaret i § 95. Der tvangsmulkt sikter mot å presse fram etterlevelse framover i tid, er overtredelsesgebyr etter § 96a rettet mot selve lovbruddet som allerede har skjedd. Blir verken mulkt, gebyr eller frivillig retting nok, kan myndighetene gjennomføre tiltakene selv etter § 97, og i alvorlige tilfeller kan overtredelsen også straffes etter § 99. Alle beløp som kommer inn gjennom disse reaksjonene, samles i Svalbards miljøvernfond etter § 98.