§ 93. Plikt til å rydde opp og gjenopprette miljøet

Svalbardmiljøloven·LOV-2001-06-15-79

Kort oppsummert

Den som har brutt loven, må rydde opp og om mulig gjenopprette miljøet.
Tiltak som i seg selv skader miljøet, krever samtykke fra Sysselmesteren.
Plikten kan falle bort dersom den ville vært svært urimelig.
Paragrafen åpner kapitlet om sanksjoner, sammen med erstatning, tvangsmulkt og straff.

Lovteksten ordrett

§ 93. Gjenoppretting

Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og – om mulig – gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger.

Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling ville være særlig urimelig.

Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet.

Kilde: Lovdata — Svalbardmiljøloven § 93

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger den som har brutt reglene i loven - og dermed påvirket miljøet på Svalbard - å rydde opp etter seg. Plikten omfatter både å stanse videre skade og, så langt det lar seg gjøre, å få naturen tilbake til slik den var før - for eksempel ved å planere terrenget igjen eller fjerne det som er etterlatt. Fordi selve opprydningsarbeidet også kan påvirke miljøet, må tiltak som i seg selv er merkbare, godkjennes eller pålegges av Sysselmesteren før de settes i gang - man kan altså ikke bare improvisere en løsning på egen hånd.

I praksis er ikke plikten absolutt. Andre ledd åpner for at overtrederen slipper unna kravet om utbedring dersom det, alt tatt i betraktning, ville vært svært urimelig å kreve det - loven nevner særlig hva tiltakene vil koste og virke, hvor alvorlig selve overtredelsen var, og den ansvarliges skyld og økonomi. Sysselmesteren har dessuten en aktiv rolle i gjennomføringen: etter tredje ledd kan Sysselmesteren gi konkrete pålegg om hvordan opprydningen skal skje, og i noen tilfeller om levende dyr eller planter som er berørt av overtredelsen skal avlives, eller om organismer og kulturminner skal føres tilbake dit de kom fra. Dette gir myndigheten et stort handlingsrom til å tilpasse kravene til den konkrete saken.

Bestemmelsen er den første i lovens kapittel om håndheving og sanksjoner, og danner grunnlaget for de øvrige reaksjonsformene. Blir en overtreder ikke bare pålagt å rydde opp, kan vedkommende også bli møtt med erstatningskrav etter § 95, tvangsmulkt etter § 96, overtredelsesgebyr etter § 96a, direkte gjennomføring fra myndighetenes side etter § 97 eller straff etter § 99. Har overtredelsen også ført til at flora eller fauna er samlet inn eller avlivet ulovlig, håndteres dette særskilt i § 94. Loven kobler også reglene om gjenoppretting til forurensningsreglene: § 65, som gjelder alminnelige regler om forurensning, viser tilbake til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i svalbardmiljøloven →