§ 44. Tiltakshaverens plikter for å beskytte kulturminner

§ 44 pålegger den som planlegger en virksomhet, å undersøke for egen regning om tiltaket kan påvirke automatisk fredete kulturminner slik det er beskrevet i § 42. Direktoratet skal deretter snarest avgjøre om og eventuelt hvordan tiltaket kan gjennomføres. Viser det seg først underveis i arbeidet at det kan komme i konflikt med vernet, skal Sysselmesteren varsles og arbeidet stanses, mens direktoratet avgjør om og på hvilke vilkår arbeidet kan fortsette. Funn som dukker opp under undersøkelser, graving eller virksomhet, skal dokumenteres og settes i stand for tiltakshaverens regning, og skal som hovedregel leveres inn innen ett år om ikke Sysselmesteren gir lengre frist. I særlige tilfeller kan direktoratet gjøre unntak fra en fredning for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet eller området.

Bestemmelsen brukes i forkant av byggeprosjekter og annen virksomhet på Svalbard. En utbygger som planlegger et anlegg i et område med gamle fangststasjoner, må først undersøke og melde fra om mulige kulturminner før arbeidet starter. Dukker det opp beinrester eller redskaper mens gravemaskinen allerede er i sving, skal arbeidet stanses umiddelbart og Sysselmesteren varsles, slik at direktoratet kan ta stilling til om og hvordan arbeidet kan fortsette.

Plikten etter § 44 henger sammen med innholdet av fredningen i § 42, som beskriver hva som ikke kan gjøres med et automatisk fredet kulturminne. Varslingsplikten viser til den generelle overvåkingsplikten i § 62, som pålegger tiltakshaveren å følge med på uforutsette virkninger av virksomheten og melde fra til Sysselmesteren uten opphold. Midler som ikke dekkes av tiltakshaveren selv, kan i noen tilfeller ses i sammenheng med Svalbards miljøvernfond etter § 98. Skjøtsel og videre undersøkelser av funn hører til § 45, mens kravet om tillatelse til virksomhet i planområder følger av §§ 57 og 58.