§ 57. Tillatelse utenfor planområder og der planen mangler

Paragrafen krever tillatelse fra miljøvernmyndigheten for Svalbard før en rekke tiltak kan settes i gang utenfor planområdene, eller i planområder som ennå ikke har en godkjent plan. Listen omfatter blant annet inngrep i terrenget og virksomhet som kan forurense, men også overnattingssteder som hoteller og pensjonater. Tiltak som kan påvirke et automatisk fredet kulturminne i strid med § 42, jf. § 44, trenger også tillatelse, det samme gjelder endringer i eksisterende anlegg som forandrer anleggets karakter eller virkning for naturmiljøet, og løse innretninger som likevel kan prege landskapet. Departementet kan i tillegg bestemme i forskrift at annen virksomhet som belaster miljøet, skal omfattes.

I praksis må tillatelsen foreligge før virksomheten settes i gang - søknaden skal gjøre rede for hvilken betydning tiltaket kan få for miljøet, og departementet kan bestemme at søknader av en viss type skal sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn før avgjørelsen tas. Er det usikkert om et planlagt tiltak i det hele tatt trenger tillatelse, kan den som har lagt frem nok opplysninger om planene, be Sysselmesteren avklare spørsmålet på forhånd. Sysselmesteren bestemmer da selv hvilke opplysninger som er nødvendige for å ta stilling til saken. Dette gir tiltakshavere en mulighet til å avklare rammene før de investerer i et fullt søknadsgrunnlag.

Bestemmelsen er en motpol til § 56, som sier at bosetting og næringsvirksomhet som hovedregel skal legges til planområdene - nettopp fordi tiltak utenfor slike områder, eller i områder uten godkjent plan, krever egen tillatelse etter paragrafen her. Kan tiltaket få mer enn ubetydelig virkning for miljøet, må det i tillegg utarbeides en særskilt konsekvensutredning etter § 59, som igjen brukes videre i søknadsbehandlingen etter §§ 60 og 61. Er faren for skade på fredete kulturminner en del av vurderingen, må tiltakshaveren også oppfylle undersøkelsesplikten i § 44.