§ 45. Undersøkelser, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner

§ 45 gir direktoratet rett til å søke etter, grave frem, granske og dokumentere automatisk fredete kulturminner, og direktoratet kan også gi andre tillatelse til å utføre slike tiltak. Utgangspunktet er at kulturminnet skal settes tilbake i sin opprinnelige stand etter at arbeidet er gjort, om ikke direktoratet bestemmer noe annet, og Sysselmesteren kan ta opp løse kulturminner og sørge for at de blir tatt vare på. Sysselmesteren kan videre vedlikeholde, gjerde inn og gjøre andre tiltak for å gjøre faste kulturminner synlige, blant annet ved å rydde området rundt, også av hensyn til at mennesker og dyr ikke skal skades. Mer omfattende tiltak enn vedlikehold, som istandsetting, gjenoppbygging eller flytting, krever egen dispensasjon. Før det gjøres tiltak på et fast kulturminne, skal eieren eller den som har rettigheter til det, varsles og få uttale seg, og gjelder tiltaket et kulturminne som er i bruk, kreves normalt samtykke fra eier eller bruker med mindre tiltaket er nødvendig for å hindre forfall. Er det fare for forfall, kan direktoratet pålegge eieren eller brukeren å gjøre noe med det.

Retten til å undersøke og ta vare på kulturminner etter § 45 henger sammen med dispensasjonsordningen i § 44, som § 45 selv viser til når mer omfattende tiltak enn vedlikehold skal gjennomføres. Varslingen av eiere og brukere følger reglene om forhåndsvarsel i forvaltningsloven § 16, som gir parten rett til å uttale seg før tiltaket settes i verk. Bestemmelsen er en del av det helhetlige vernet av kulturminner som følger av § 38, og må ses sammen med den automatiske fredningen i § 39, innholdet av fredningen i § 42 og utførselsforbudet i § 46.