§ 39. Automatisk fredete kulturminner på Svalbard

Svalbardmiljøloven·LOV-2001-06-15-79
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 39. Fredete kulturminner

Automatisk fredet er:
  1. faste kulturminner fra tiden før 1946;
  2. løse kulturminner fra tiden før 1946, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse, utgraving eller på annen måte.
Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn.
Med til et fast automatisk fredet kulturminne hører en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant, i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmesteren fastsetter en annen avgrensning. Løse kulturminner regnes som faste når de er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. § 3 bokstav g.
Direktoratet kan ved vedtak frede kulturminner fra tiden etter 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner, mv.). Når særlige grunner tilsier det, kan også løst inventar og gjenstander medtas. I slike tilfeller må gjenstandene spesifiseres.
Direktoratet kan ved vedtak frede området rundt et vedtaksfredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.
Direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er automatisk fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning av bestemte kulturminner.
Kilde: Lovdata — Svalbardmiljøloven § 39
Hva betyr dette?

§ 39 bestemmer hva som er automatisk fredet uten at noe vedtak trengs. Faste kulturminner fra før 1946 er fredet, og det samme gjelder løse kulturminner fra samme periode når de dukker opp tilfeldig, ved undersøkelse eller utgraving. Spor etter graver, som kors og andre markeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten, er fredet uansett alder, og det samme gjelder skjelettrester fra slakteplasser for hvalross og hval, og ved selvskuddsteder for isbjørn. Rundt et fast, automatisk fredet kulturminne gjelder normalt en sikringssone på 100 meter i alle retninger, om ikke Sysselmesteren fastsetter noe annet, og løse kulturminner regnes som faste når de hører til et bestemt sted. Direktoratet kan i tillegg frede yngre kulturminner, fra tiden etter 1945, når de har særskilt kulturhistorisk verdi, og kan da også la fredningen omfatte fast og i særlige tilfeller løst inventar. Direktoratet kan videre frede området rundt et slikt vedtaksfredet kulturminne, og avgjør i tvilstilfelle hva som regnes som fredet.

I praksis betyr dette at gamle stasjoner, fangsthytter, gravsteder og rester etter fangstvirksomhet fra før 1946 er fredet uten at noen har fattet et eget vedtak om det. Finner noen for eksempel et gammelt redskap eller knokler under en utgraving, er dette automatisk fredet dersom alderen tilsier det, og funnet må håndteres etter reglene i kapitlet. Yngre bygninger med særlig kulturhistorisk verdi, som enkelte anlegg fra etterkrigstiden, kan bare bli fredet gjennom et eget vedtak fra direktoratet.

Fredningen etter § 39 bygger på definisjonen av kulturminne i § 3, som § 39 selv viser til når løse kulturminner regnes som faste. Bestemmelsen er en del av det helhetlige vernet som § 38 slår fast som formål, og den utfylles av § 40 om midlertidig fredning og § 41 om saksbehandlingen ved fredningsvedtak, som begge viser tilbake til vurderingene i § 39. Innholdet av fredningen, altså hva som ikke kan gjøres med et fredet kulturminne, følger av § 42, mens eierskap til løse funn reguleres i § 43, undersøkelsesplikten for tiltakshavere i § 44, skjøtsel i § 45 og utførsel i § 46.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i svalbardmiljøloven →
Gratis vurdering av din sak