§ 3. Definisjoner: forurensning, avfall, flora, fauna og kulturminner
- § 3 er lovens ordliste og forklarer sentrale ord som forurensning, avfall, flora, fauna og kulturminne.
- Avfallsdefinisjonen bygger på forurensningsloven § 27 for skillet mot biprodukt og for når avfall opphører å være avfall.
- Skillet mellom fastboende og tilreisende, og reglene om virksomhet og motorferdsel, avgjør hvem og hva loven gjelder for.
- Definisjonen av kulturminne brukes videre i reglene om fredete kulturminner i § 39.
§ 3. Definisjoner
- forurensning: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, samt lys og annen stråling når det blir bestemt av miljøvernmyndigheten, dersom dette kan være til skade eller ulempe for miljøet;
- avfall: løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere, eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Bestemmelsene om skillet mellom avfall og biprodukter, og om når avfall opphører å være avfall, i forurensningsloven § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
- høsting: jakt, fangst og fiske;
- flora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard;
- fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard;
- kulturminne: alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til. Med kulturmiljøområder menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
- fast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til grunnen eller til den bestemte lokaliteten;
- løst kulturminne: kulturminne som ikke er fast kulturminne;
- fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard;
- tilreisende: andre personer enn fastboende;
- motorkjøretøy: fremkomstmiddel til bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft;
- motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy, skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft;
- motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy eller motorisert fartøy;
- virksomhet: enkeltstående, gjentatte eller vedvarende tiltak i eller utenfor næring;
- tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller i hvis regning eller interesse den drives.
Paragrafen er lovens ordliste. Den fastsetter hva sentrale ord skal bety når de brukes andre steder i loven - blant annet forurensning, avfall, flora, fauna, kulturminne, fastboende og virksomhet. Forurensning omfatter at faste stoffer, væsker eller gasser slipper ut i luft, vann eller grunn, og også støy, rystelser og enkelte former for lys eller stråling, forutsatt at miljøvernmyndigheten har bestemt at typen stråling omfattes og at utslippet kan skade eller plage miljøet. Avfall er løsøre eller stoffer som noen har kastet, vil kaste eller må kaste - unntatt avløpsvann og avgasser. Flora og fauna dekker de plante- og dyreartene som lever naturlig vilt på Svalbard, mens et kulturminne er ethvert spor etter menneskelig aktivitet i naturen, også steder knyttet til historiske hendelser. Loven skiller videre mellom faste kulturminner, som er bundet til stedet, og løse kulturminner, og mellom fastboende, som er registrert i befolkningsregisteret for Svalbard, og tilreisende.
I praksis avgjør disse definisjonene hvem og hva som omfattes av pliktene ellers i loven. Om noe regnes som avfall eller ikke, avgjør for eksempel om reglene om avfallshåndtering slår inn. Skillet mellom fastboende og tilreisende har betydning for hvem som kan søke om ting som er forbeholdt lokalbefolkningen. Definisjonen av virksomhet dekker både enkelthendelser og gjentatt eller løpende aktivitet, uansett om den skjer i næringsøyemed eller ikke, slik at også en enkeltstående handling kan utløse plikter etter loven. Tilsvarende avgjør definisjonen av motorferdsel om bruk av snøscooter, båt eller fly regnes som ferdsel loven regulerer.
Definisjonen av avfall henger sammen med forurensningsloven § 27 andre og tredje ledd, som gjelder tilsvarende for både skillet mellom avfall og biprodukt og for når noe slutter å regnes som avfall. Noe kan telle som biprodukt istedenfor avfall dersom det oppstår som en fast del av selve produksjonen, kan tas i bruk uten unødig ekstra bearbeiding, brukes på lovlig vis, ikke skaper mer fare for helse eller natur enn lignende varer ville gjort, og trygt vil komme til nytte. Motsatt kan noe som først var avfall, slutte å være det når det er gjenvunnet, skal brukes til noe bestemt, kan selges eller etterspørres i et marked, oppfyller de tekniske kravene for bruksområdet, og heller ikke da gir økt fare for helse eller natur. § 39 om fredete kulturminner bruker definisjonen av kulturminne i paragrafen her. De øvrige begrepene brukes gjennom hele loven - blant annet i formålet i § 1 om et tilnærmet uberørt miljø, i virkeområdet i § 2, som gjelder Svalbards landområder og sjøen ut til territorialgrensen, og i § 4 om hvem som er miljøvernmyndighet: Kongen, departementet, direktoratet og Sysselmesteren.