Skade etter ransaking: slik krever du erstatning fra staten
Staten kan dekke skade ved ransaking, men reglene er forskjellige for den som var siktet og for andre. Den som var siktet, har rett til erstatning for økonomisk tap hvis han blir frifunnet eller saken mot ham blir innstilt. Andre som får skade ved ransaking, kan få erstatning når det fremstår som rimelig. Kravet settes fram for politidistriktet som etterforsket saken, og avgjøres av Statens sivilrettsforvaltning. Dokumenter skaden med bilder og kvitteringer før du reparerer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan kreve erstatning for skade ved ransaking
Reglene står i straffeprosessloven kapittel 31. Det første du må finne ut, er om du var siktet eller ikke.
Du blir siktet når det besluttes eller foretas ransaking, beslag eller pågripelse rettet mot deg, jf. straffeprosessloven § 82. Ransakes boligen din fordi du er mistenkt, er du altså siktet. Ransakes boligen fordi en annen er mistenkt, for eksempel en voksen sønn eller en leieboer, er du ikke det.
For den som var siktet, gjelder straffeprosessloven § 444. Du har rett til erstatning for økonomisk tap som forfølgningen har påført deg, hvis du blir frifunnet eller forfølgningen mot deg blir innstilt (saken henlegges). Er saken ikke innstilt, for eksempel fordi du er dømt, kan du etter § 445 likevel få erstatning for særlig eller uforholdsmessig skade, når det fremstår som rimelig.
For alle andre gjelder straffeprosessloven § 448. Den som ikke var siktet, kan få erstatning for skade eller ulempe ved ransaking, beslag eller annen forføyning, «når dette fremstår som rimelig». Det er ingen absolutt rett, men en skjønnsmessig vurdering.
Når erstatningen kan bli satt ned
For den siktede kan erstatningen settes ned eller falle bort etter § 446. Det gjelder blant annet når du uten rimelig grunn har motvirket opplysning av saken, eller selv har gitt foranledning til etterforskningen. Det samme gjelder hvis du ikke har gjort det du kunne for å begrense skaden.
Erstatningen kan ikke settes ned bare fordi det fortsatt er mistanke om at du er skyldig. Det sier § 446 annet ledd uttrykkelig.
For en tredjeperson etter § 448 tas lignende hensyn med i rimelighetsvurderingen. Har du hjulpet den mistenkte med å gjemme ting, vil kravet stå svakt.
Hvilke skader som kan dekkes
Det som kan dekkes, er økonomisk tap. Vanlige eksempler etter en ransaking:
- ødelagt dør, lås eller vindu etter at politiet tok seg inn med makt
- skader på møbler, gulv eller vegger etter leting
- utstyr som kommer tilbake ødelagt etter et beslag
- utgifter til å leie erstatning mens tingene dine var beslaglagt
- tapt arbeidsinntekt, for eksempel fordi du ikke kunne jobbe uten verktøy eller PC
Politiet skal gjennomføre ransakingen så skånsomt som forholdene tillater, og det som brytes opp, skal så vidt mulig lukkes igjen. At skaden var lovlig, utelukker ikke erstatning. Ordningen bygger på at staten bærer tapet, ikke på at politiet har gjort noe galt.
Den som var siktet og ble pågrepet eller varetektsfengslet, kan i tillegg få oppreisning (penger for krenkelsen) etter § 447. Når det fremstår som rimelig, kan oppreisning også gis i andre tilfeller, jf. § 447 annet ledd.
Steg for steg: slik krever du erstatning for skade ved ransaking
- Dokumenter med en gang. Ta bilder av all skade før du rydder eller reparerer. Noter dato og klokkeslett.
- Be om rapporten. Politiet skal skrive en rapport om ransakingen, og den skal underskrives av vitnet. Rapporten viser hva som ble gjort.
- Ta vare på kvitteringer. Få et prisoverslag fra låsesmed eller håndverker før arbeidet, og ta vare på fakturaen etterpå.
- Begrens skaden. Sett opp en midlertidig lås om døra ikke kan låses. Utgiften kan kreves dekket, og du har plikt til å begrense skaden.
- Send kravet. Etter straffeprosessloven § 449 settes kravet fram for det politidistriktet som har etterforsket saken. Skriv hva som skjedde, hva skaden er, beløpet du krever, og legg ved bilder og kvitteringer.
Departementet har lagt behandlingen av kravene til Statens sivilrettsforvaltning, som avgjør dem. Stortinget har vedtatt en endring som går ut på at kravene i framtiden skal sendes direkte dit. Endringen gjelder fra den datoen Kongen bestemmer, og per oktober 2026 står den gamle ordningen fortsatt i lovteksten.
Mer om søknaden finner du i artikkelen om erstatning etter uberettiget straffeforfølgning.
Ronjas dør ble slått inn
Ronja (31) leier ut en hybel i kjelleren sin i Hamar. Leieboeren er mistenkt for innbrudd. En formiddag mens Ronja er på jobb, slår politiet inn ytterdøra til huset for å komme ned til hybelen. Ingen er hjemme, og naboen blir tilkalt.
Ronja kommer hjem til en ødelagt dørkarm og en knust lås. Hun tar bilder, får en låsesmed til å sette inn ny sylinder samme kveld for 3 800 kroner, og en snekker til å reparere karmen for 9 200 kroner. Hun ber politiet om rapporten. Der står det at døra ble åpnet med makt fordi ingen svarte.
Ronja er ikke siktet. Hun sender et krav på 13 000 kroner til politidistriktet etter § 448, med bilder, rapporten og fakturaene. Hun har ikke hatt noe med innbruddene å gjøre, og hun kunne ikke hindre at døra ble ødelagt. Det trekker klart i retning av at erstatning er rimelig.
Hadde Ronja vært siktet selv og saken senere blitt henlagt, ville hun hatt rett til erstatning etter § 444.
Hvis du får avslag
Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, så du kan ikke klage på vanlig måte. Er du uenig, kan du ta saken inn for retten. Etter § 449 annet ledd reises søksmålet der du bor, eller for Oslo tingrett.
Den som var siktet, har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i en slik sak. Saksøkeren kan bare pålegges å betale statens sakskostnader hvis søksmålet var grunnløst.
Kort oppsummert
- Var du siktet og saken ble henlagt eller du ble frifunnet, har du rett til erstatning for økonomisk tap.
- Var du ikke siktet, kan du få erstatning for skade ved ransaking når det fremstår som rimelig.
- Dokumenter skaden med bilder, rapport og kvitteringer før du reparerer.
- Kravet settes fram for politidistriktet og avgjøres av Statens sivilrettsforvaltning.
- Er du uenig i avgjørelsen, kan du gå til søksmål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.